Reklame

Reklame

Reklame

Reklame

Reklame

Reklame

Reklame

Reklame

 

Reklame

 

 

Påske - Artikkel

God påske?

 

Tekst av Tor Erlend Nordhuus

Publisert første gang: 19.03.2008

 

 

påskeeggSkjærtorsdag har fått navnet sitt etter det gammelnorske "skira". Det betyr å rense eller å vaske ren. Man gjorde i gammel tid korsets tegn over alt det man holdt på med denne dagen. Det var viktig å unngå alt arbeid som medførte å stikke. Jesus ble stukket i siden av et spyd og i pannen av tornekronen, så man måtte ikke øke hans lidelser. Folk trodde også at det var denne dagen Jesu kors ble laget, og nåde den som brukte øks en slik dag. Bare det å tråkke på en trebit som var hugget på skjærtorsdag, var forbundet med fare - man ville bli halt resten av livet. Også rokken skulle man holde seg unna, for det var på skjærtorsdag man spant repet som de bandt Jesus med.

 

 

 

Påskeskikker

Det knytter seg mange ulike skikker til langfredagen. Denne dagen pinte og plaget folk seg selv og andre etter beste evne. En skikk gikk ut på at både folk og fe skulle faste fra langfredag til påskedag. Til og med små barn som ble ammet, skulle ikke ammes før et stykke ut på dagen. En annen skikk gikk ut på å rise seg selv og andre med et bjørkeris. En del steder kalles fremdeles dvergbjørk for langfredagsris. Tungt arbeid ble ofte gjennomført denne dagen. Det kunne være å kjøre møkk eller å ha storreingjøring i hus og fjøs.

 

Påskeaften arbeidet man ofte på spreng i kjøkkenet. Det var siste dag i fasten, og man forberedte seg på å gå over på annen kost igjen. Denne dagen ble også kalt påskesmellkvelden og skrallekvelden. Det ble tent opp ild og skutt opp i lufta for å markere farvel til fasten. Men også for å skremme vekk trollkjerringer og andre onde makter som lifta var full av. Man brukte å gjemme unna sopelimen denne dagen for å unngå heksebesøk. Heksene samlet seg nemlig på kirkegårdene for å skrape irr og rust av kirketårnene. De brukte dette til trolldom senere. Det var vanlig å gå tidlig ut om morgenen for å se sola danse i soloppgangen denne dagen.

 

Påskedagen skulle folk ta på seg rene klær. I fastetiden skulle de bruke de samme klærne hele tiden, så de var nok temmelig skitne etter 46 døgns bruk. Unge gifteferdige jenter gikk påskedag med et egg plassert mellom brystene. Hensikten var at guttene skulle forsøke å få tak i det. Hvis det var frost natt til påskedag og den påfølgende søndagsnatt, ville det bli frost i lang tid. Dersom det regnet påskedagen, var det et varsel om dårlig sommer. 

 

 

Påskesymbolene

Påske er i utgangspunktet en religiøs høytid som blir markert med en rekke helligdager, religiøse skikker og symboler. I tillegg har feiringa fått flere verdslige innslag og folkelige uttrykk. Det gjelder alt fra gamle tradisjoner som bruken av påskeegg, påskeharer og gule påskekyllinger til nyere tiders påskeferie, påskekrim, og påskenøtter…

 

Påskekrim er et norsk fenomen som oppstod på 1920-tallet på grunn av en noe spesiell lansering av en kriminalbok rundt påsketider i Norge.

 

Boka het ”Bergenstoget plyndret i natt”, og da den ble lansert lørdag før palmesøndag i 1923 annonserte Gyldendal utgivelsen med en stor overskrift på avisenes førstesider.

 

Populærmedia, slik som TV, har fulgt opp trenden ved å lansere såkalte «påskekrim-serier» på TV, som ofte er britiske av typen Hercule Poirot og Adam Dalgliesh.

 

Påskehare, ofte omtalt i bestemt form som Påskeharen, er en harefigur som er knyttet til enkelte lands påskefeiring, særlig til verdslige påsketradisjoner som henvender seg til barn. Særlig i Tyskland og USA har det lenge vært en utbredt skikk at de voksne forteller barna at påskeharen maler eller legger påskeegg!

 

Påskeegg er flere forskjellige former for egg som blir brukt til mat og pynt i forbindelse med feiring av påske. Egget er så sterkt knyttet til påsken at nordmenn dobler forbruket av egg i påskeuken.

 

 

Myten om folket til fjellet

Påskeferie er i stor grad et særnorsk fenomén siden Norge er ett av de få land i verden som holder sammenhengende helg fra og med skjærtorsdag til og med 2. påskedag i påsken. Selve kjernehelgen gir altså de aller fleste minimum fem sammenhengende fridager eller påskeferie.

 

Mens mytene om at påskeferier og påskefjell er noe som angår alle, er faktum at 85% av befolkningen (mellom 16 og 79 år) har hjemmepåske. Av de 15% som reiser på påskeferie, drar nesten like mange til kysten som til fjells. Thomas Hylland Eriksen antok i en kronikk i Dagbladet i 2000 at kun 3-5% av befolkningen tilbragte påsken i en hytte på fjellet

 

Gjennom klisjépregede fremstillinger i media og i de offentlige rom skapes og forsterkes årlig et inntrykk av at ski, sol, snø, appelsiner, kvikk-lunch og påskekrim i peiskroken er en del av påsken for folk flest. I virkeligheten er påskeferie for den store majoriteten først og fremst fritid og rolige dager på hjemmebane - kanskje med noe samvær med slekt og venner.

 

Den brune hudfargen en får etter lange utedager og soling i tynn høyfjellsluft og snørike omgivelser, kalles gjerne «påskebrun», mens den økte biltrafikken til og fra fjellet først og sist i ferien kalles «påsketrafikk». «Påskeføre» brukes vanligvis om skiføret i påska, da snøen ofte er gammel, grov og kornete, våt om dagen og skarp om kvelden.

 

Påsken pleier forøvrig å være høysesong for innbrudd, særlig i privatboliger.

 

 

Kvikk Lunsj

Kvikk Lunsj er produktnavnet for en kjekssjokolade som ble lansert av søtsakprodusenten Freia i 1938 og har vært i salg siden. Sjokoladen er i reklamen blitt framstilt som «tursjokoladen», og mange forbinder den med skiturer, spesielt i påskeferien, der sjokolade ofte brukes som energigivende niste. Sjokoladen består av fire avlange kjeksbiter omgitt av sjokolade, og mellom kjeksbitene er sjokoladelaget tynnere slik at det er lettere å dele sjokoladen. I løpet av ett år spiser hver nordmann i gjennomsnitt ni Kvikk Lunsj-sjokolader. Tre av disse blir spist i løpet av påsken.

 

Påskeski er avlange, tynne planker til å gli på snø med. Ski har to fordeler: De fordeler vekta utover et større område, slik at man ikke faller gjennom snøen, og de gir gli, slik at man kan komme seg fortere av gårde.

 

 

God påske

Påskehilsen på flere språk

Norsk og dansk: God påske!
Svensk: Glad påsk!
Islandsk: Gleðilega páska!
Tysk: Fröhliche Ostern!
Engelsk: Happy Easter!
Fransk: Joyeuses Pâques!
Spansk: Feliz Pascua!
Portugisisk: «Boa Páscoa!
Polsk: Wesołego Alleluja!