Alt som hender i ett menneskeliv må vurderes og få ett innhold i forhold til bevisstheten om at døden venter alle. I dette store altoppslukende intet forsvinner alt et menneske har tenkt, kjent og opplevd med mindre det ikke blir skrevet ned og på den måten bli tatt vare på for ettertida. Friheten er det viktigste trekket ved menneskelig eksistens.

 

Vi er vant til å innrette livene våre etter vedtatte normer og innbiller oss at livet ofte blir flukt fra avgrunnen (og angst) en slik frihet gir oss. Vi som er vant til å forme livet etter mønster av vedtatte normer og som har innbilt oss at livet har ei felles mening for alle. Det er smertefullt å erfare at livserfaringene at livet selv er uten mening, enn den du selv fra øyeblikk til øyeblikk er i stand til å skape gjennom dine egne handlinger og at du selv ikke er noe annet enn et produkt av disse handlingene. Det gjelder ikke bare å være i en travel hverdag å bestemme seg for hva man vil gjøre eller å la være å gjøre. Det er snakk om å velge sin egen personlighet og individualitet.

 

Vi må selv ta ansvaret for å utvikle oss selv. Vi må våge å ta valg vi sjøl står inne for og utføre handlinger der vi legger ansvaret på oss selv. Da skape vi vår personlighet som er enestående hvor hver og en av oss.

Å velge blant alternativer og deretter handle. Problemet er at en erkjennelse av denne friheten fører til eksistensiell angst og angst. Det er derfor fristende å flykte fra ansvaret sitt ved at man handler ut fra en forestilling om hva de andre venter og krever. I stedet for å ta konsekvensen av at det er jeg som handler og har ansvar for den endringen og ta konsekvensen av at jeg er den som handler og har ansvar for den endringen og min egen person som da kommer. Alle handlinger endrer den som handler og verden rundt. Identifiserer jeg meg med autoriteter utenfor meg lar jeg de styre handlingene mine? Prinsippet om å la seg styre av andre demper angsten. (politikk, religion, bevegelser) MEN det hindrer oss i å gjennomføre et ekte, skapende og ansvarlig menneske. Der vi igjennom angst og fortvilelse utnytter det friheten gir oss mulighet til.

 

Filosofi skal reflektere over hvordan vi skal leve livet slik vi best mulig kan leve opp til det som er meningen med å være menneske. Det finnes ingen universell mening som er medfødt med menneskelivet. Det er det konkrete livet til hvert individ som gjelder, og det en og enhver klarer å få ut av livet sitt. Meningen med livet er den personen vi utvikler oss selv til å bli og på den måten forstår vi oss selv på. Målestokk/mål med livet? Det finnes ingen mål/målestokk eller indre plan for livet. Erfaringene med full frihet er angst og fortvilelse.

 

Ei ekte og autentisk livsform går ut på å ta den fulle og hele konsekvensen av at det ikke finnes annen mening med tilværelsen enn det vi selv er stand til å skape hver eneste dag vi Lever! Vi kommer ingensteds fra i fødselen og skal ingensteds i døden

 

 

Om bildet "Die Later"

 

Jeg traff denne 80 år gamle backpackeren i en park i Bangkok i januar 2005. Han skulle danse der i 5 dager for å få oppmerksomhet rundt Aung San Suu Kyi som sitter i husarrest i Burma. Han fortalte att han hadde kommet fra Burma hvor han hadde blitt arrestert og banket av politiet for å åpent demonstrere på gaten. Han fortalte att han hadde hatt kontakt med en munk som drev motstands arbeid og att munken var forsvunnet. Han var redd for att han var blitt avslørt etter å ha blitt sett sammen med den gamle mannen. Den videre historien om den gamle danseren og munken vites ikke.