Andre juledag. Sitter nedi kjelleren i leiligheten min og pleier selvpåførte indre og ytre skader fra julehelga. Tenker på en tekstmelding jeg fikk i formiddag. Den lyder slik ” Kinderegg -kommunisme: fred, brød og flislagt bad ”. Meldingen var fra en kamerat som var på var besøk hos oss i går. Meldingen tar utgangspunkt i det nyrenoverte badet vårt. Vi moderniserte det for tohundretusen kroner for noen måneder siden.

 

Undertegnede og min kamerat er to rabiate kritikere av folk som er opptatt av design, trender og alle andre herligheter som tilhører oppussing av husvær. Vi har delt ut merkelapper til folk som ytrer sin begeistring for diverse møbelprodusenter. De fleste som har fått oppleve vår vrede har vært tilhengere av Ikea. 

 

For ikke så lenge siden var vi var på besøk i et venstreradikalt kultur- og kunstkollektiv på nordlandsjentenes tilholdsplass i hovedstaden, Grünerløkka. Hele kollektivet var fullt av møbler fra Ikea. Ei av beboere holdte en lang forsvarstale for Ikeamøblenes velsignelse for middelklassen i Norge. Hun fikk denne tekstmeldinga fra oss som oppsummering av helga. Ditt yndlingssitat. .”Folk liker å ha det andre liker. Da føler de seg trygge”.. . Du snakker om individualisme, frihet, selvrealisering ….Vi viste ikke at  IKEA er blitt  individualismens og frihetens symbol  ”.

 

Den meldingen var ikke noen hyggelig opplevelse for henne. Fordi hun, som sagt, er opptatt av ”individualisme, frihet, selvrealisering” og definerer seg selv som en intellektuell med kulturell kapital. Hun har alltid vært opptatt av å ta avstand fra begrepet ”folkelig”.

 

En av de mest omtalte sakene i norske medier i november, var statsministerfruens uttalelse om designmøbler. ”Åtte av ti hjem jeg besøker har Arne Jacobsen-stoler, Alessi-kanner og PH-lamper”, sa Schulerud, som mente design nærmest var blitt mote. Hun mente sågar at design utviklet seg til å bli et sosialt tyranni.  Det var mandag 19. november, i Dagbladet, at Schulerud ble intervjuet i forbindelse med at hun og Jens Stoltenberg tirsdag 20. november skulle dele ut Norsk Forms designpriser.

 

Som kjent gikk venstreintellektuelle «kultursnobber», antifolkelige-småborgelige moralister, Dagbladet og VGs redaksjoner til frontalangrep på Ingrid Schulerud.  Det ble satt fokus på hennes klassebakgrunn, utdanning, sosiale nettverk osv. Den mest rabiate jeg har funnet på nettet er Mimir Kristjanson. Han er leder av Rød Ungdom, ungdomspartiet til Rødt. Mimir skriver i sin blogg ”(Ingrid Schulerud) …Du har en mor som har sittet i bystyret i Oslo for Høyre og en far (Mentz Schulerud) som var kulturkjendis - i tillegg til at du jobber som avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet, og mannen (altså, Jensemann) i tillegg til å være ministersønn og barnebarn av en tidligere NHO-direktør også er Norges statsminister - da er det liten tvil om hvilken klasse du tilhører”.

 

Alle kultursnobbete kritikere har et alvorlig problem. De må bestemme hva de vil! De kritiserer vanlig folk som kjøper sine møbler på Ikea, Bohus og andre møbelkjeder. Folk får merkelapper som viljeløse sosiale sauer som ikke har riktig smak, og ikke har sans for eksklusiv design, og har manglende kompetanse til å forstå kunst. Folk ble også framstilt av disse snobbene i sine skriverier som offer for forbrukersamfunnets tyranni og markedsliberalismens nyttige idoter.

 

Samtidig går de løs på folk som statsministerfruen og andre folk med økonomisk og kulturell kapital, når de kommer med betraktninger om vanlig folks kulturatferd. I realiteten mener disse borgelige synsere det samme som kultursnobbene. Likevel bruker de all energi på å frata deres integritet og retten til å ha meninger om vanlig folks kulturatferd.  Snobbene viser en slags fascistiske trekk. 

 

Ja, jeg spør hva kultursnobbene vil? De kritiserer både den folkelige smaken og de borgerlige -økonomisk bedrestiltes smak. Hva mener de egentlig om design og smak?  I realiteten er de på samme side som Ingrid Schulerud og hennes borgerklasse. Men de ønsker ikke å innrømme det. Hvis de hadde hatt god økonomi, ville de også kjøpt Arne Jacobsen stoler. Siden det er den mest omtalte stolen i Norge, og har mistet eksklusiviteten, ville de kanskje ikke kjøpt den. De ville importert designermøbler med eksklusive merker fra utlandet, for å eie noe eksklusivt.

 

Jeg mener det er på tide å erkjenne og anerkjenne den borgerlige smaken som den beste. Kulturkritikerne må slutte å trakassere folk som statsministerfruen som er så ærlig og framstår som den gode representant for den dannede del av det norske samfunnet.

 

Ja! Andre juledagskveld er reddet. Når er jeg fornøyd med mitt forsvarsskrift for kinderegg – kommunisme. Ved å ta avstand fra mine meningsfeller og min egen atferd, har jeg rettferdiggjort mitt designerbad for tohundretusen. Moderne bad er jo viktigere enn å kjempe for brød og fred i verden. Jeg lever tross alt i verdens rikeste land. Jeg fortjener det!!!

 

 

 

Relevante lenker

 

"Send Schulerud til Ammerud" - Kommentar av Mimir Kristjansson