I åpningsnummeret av RASERI.NU publiserer vi en kommentar av Arulnesan fra 18 september 2001. Her demonstrerer Arulnesan de egenskapene vi ønsker å besitte i RASERI.NU. Han avstår fra å følge medias tankeløse galopp og viser evne til å stoppe opp og tenke selv. Saken er like aktuell i dag som i 2001, den store forskjellen er nok at i dag vil de fleste nikke samtykkende til Arulnesans ord, mens i 2001 var det overhengende fare for kraftige byger av skjellsord og en hver form for seriøs og viktig debatt ble effektivt avlivet ved roten. (Administrator)

 

«Det umodne menneske spør «hvem». Det modne menneske spør «hvorfor», og deretter: «Hva kan jeg gjøre for å hindre at dette skjer igjen»..» Dette er et sitat av Fredsforsker Johan Galtung i avisa Klassekampen (13.09.2001), da han kommenterer den forferdelige terroraksjonen mot USA. Han hevder i samme avis «det grunnleggende problemet er at verken amerikanske myndigheter eller stormediene stiller spørsmålet hvorfor. Alle vil vite hvem som står bak terroraksjonen, men ingen er interessert i å se på årsakene til at noe slikt kunne skje».

 

«Nå venter hevnen» skriver VG, «Sverger Hevn» sier Dagsavisen. Aftenpostens, NRKs og TV2s kommentatorer forsvarer USAs rett til å hevne. «Et angrep på den siviliserte verden» sa Toni Blair. «A struggle of good against evil» sa Bush. «det er en krigserklæring mot alle som er opptatt av frihet og demokrati… og det er en krig ikke bare mot det amerikanske folket, men mot alle demokratiske nasjoner …» sa Norges statminister Jens Stoltenberg. Statssekretæren i utenriksdepartementet Espen Barth Eide sier «nå er USA angrepet ,og det skulle bare mangle om ikke vi var rede til å stille opp…»

 

Disse sitater bekrefter Galtungs påstand, nemlig at ingen spør hvorfor. Både mediene og statsledere er opptatt av å hevne fienden, uten å ha bevis for hvem som står bak angrepet. Disse uttalelsene kom før USA offentliggjorde at det var Bin Laden og Afghanistan som skal stå bak angrepet. Medier oppfører seg som mikrofonstativer for hevntørst, og statsledere framstår som krigshissere. Medier og folkevalgte statsledere er en del av grunnpilarene i demokratiet. Jeg har lært og lest et eller annet sted at demokratier starter ikke krig. Folkedemokratiets ca. to hundre og femti års historie bekrefter dette. Derimot er det fascister, nazister og andre udemokratiske diktaturer som har startet krig mot andre land og folk. Andre verdenskrig og Hitlers historie er et soleklart eksempel på dette. Hitler beskyldte jøder for all elendighet i det tyske samfunnet. Mediene stilte sammen med nazister, og gjorde ikke sin demokratiske plikt. Mediene stilte ikke spørsmålet «hvorfor hadde Tyskland stor arbeidsledighet og økonomiske problemer?». De godtok Hilers svar. Vi vet hva som var konsekvensen av dette.

 

Dagens situasjon ser ut som den samme tilstanden som befant seg i Tyskland. Massemediene har likegyldig og ukritisk holdning til makthaverne. Statsledere oppfører seg som diktatoriske krigere. De klarer ikke å tenke rasjonelt og finne svar på hvorfor. Statsledere og medier er opptatt av å fortelle til (folket) oss at det er krig mellom «oss» - de siviliserte, demokratiske, kristne, og «dem» usiviliserte, barbariske, onde, muslimskfundementalister. De pisker opp det latente hatet mot muslimer, og rasistiske tendenser i samfunnet. Og de klarer ikke å innse at Europa og USA ikke er et homogent, men et multietnisk, globalisert samfunn. Det vi trenger i dag er ansvarsbevisste statsmenn og -kvinner som tenker globalt for å løse terrorproblemene i verden. For terrorisme er et globalt problem. Det samme gjelder også sult, fattigdom, økonomiske problemer og underutviklede demokratiske strukturer, etniske og kulturelle motsetninger i store deler av verden. Den dagen verdens ledere prøver å gjøre noe med disse problemer, forsvinner terror og vold av seg selv.