Fattig er noe man er hver dag her og nå, men hvem tør å si rett ut ”jeg er fattig?”. Unntaket kommer fra Fauske der en kvinne nylig sto fram. Det å være fattig oppleves mye verre om du ikke har folk rundt deg av samme typen. Fattigdom fører også til en følelse av skyld og skam.
 
Barn i fattige familier sier at de ikke er interessert i å være med på fritidsaktiviteter fordi de vet at det koster penger. De tier om bursdagsinvitasjoner. De forteller ikke mor og far at de føler seg utenfor i venneflokken fordi de ikke kan delta i de samme aktivitetene som klassekameratene. Dette er en del av hverdagen for titusener av barn i Norge. Barn beskytter foreldrene sine. Selv om det er jul eller bursdager. Hvis det ikke er noe å tenke på i disse tider så vet ikke jeg.

 

Den norske regjeringa mener at 26.000 barn lever under fattigdomsgrensa i Norge. Men ifølge EUs beregninger er det 60.000 fattige barn. Altså atskilling flere enn hele Bodøs innbyggertall. Det er da for pokker ikke Shirley Bottolfsen sin oppgave og redde de fattige i Bodø! Hun eksisterer dessverre ikke evig i denne byen heller. Samfunnsansvaret ligger ikke på henne Ordfører Odd Tore Fygle. Det er bare å spise opp marsipangrisene og ribba i jula og deretter få fokus på fattigdommen i Bodø 2008. Raseri.nu vil nødig ødelegge julefeiringen til folk i bystyret, men vi vil følge nøye det som bli gjort fremover. Det finnes ingen lykkelig fattigdom. 

 

Nå vil de fattige selv komme til orde for å synliggjøre hvordan det er å leve i fattigdom i Norge. Akkurat som kvinnen som sto fram på Fauske våren 2007. Veldig mange tror ikke det finnes fattigdom i Norge, vel det gjør det i høyeste grad. De fleste tror ikke det er så mange som bor på gata lenger, men bare i Europa er det ca hele 5 millioner uteliggere til sammen. En million mer, en hele Norges befolkning til sammen bor på gata i Europa.

 

Raseri.nu kjenner også flere mennesker i Bodø som er offer for ”nyfattigdommen” som av politikere forties, eller aksepteres, eller pakkes inn i svulstige og forførende talemøter om solidaritet og rettferdig fordeling. Spar oss for detaljer!

 

De fattige i Bodø er ikke en ensartet gruppe. De er blant annet syke og uføre, unge arbeidsledige, eldre med minstepensjon, enslige med lav inntekt og aleneforeldre som ikke greier den doble forsørgerbyrden.

Fattigdomsgrensen har blitt regnet ut på bakgrunn av familiens totale inntekt. Fattigdom er slett ikke noe enkelt begrep, og det må alltid sees i sammenheng med det samfunn man lever i. Fattigdom betyr blant annet at man står utenfor det livet som leves av folk flest i eget land. Ekstrem fattigdom defineres som mangel på matbehov og andre nødvendige ting. Faktisk å så vidt eie noe som helst. Relativ fattigdom defineres som regel som mangel på nødvendig inntekt. For å tilfredsstille nok klær, energi, arbeid og husvære.

 

Det er viktig å ha et håndfast bevis på hva fattigdom er for noe i Norge. Kvinnen fra Fauske som nylig sto fram i AN gjør en viktig jobb som står fram og synliggjør fattigdommen i Nord-Norge. Hele 235.000 nordmenn har en inntekt på under 89.000 Kroner per år. Dette gjelder særlig barn av enslige forsørgere, unge mødre, barn i innvandrerfamilier fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Tyrkia og foreldre med lav eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet.

 

Husstander som har en inntekt på under 215.000 kroner for en familie med to voksne og to barn, eller 126 000 for en enslig forsørger, er under fattigdomsgrensen i Norge.
 
Raseri.nu vil utfordre både kommunene, politikerne og voksne til å være ansvarlige omkring fattigdomsspørsmålet. I dagens egoistiske tidsalder virker det dessverre naivt.  I dag skal man i høyden være livsnytersosialist, og man skal i alle fall ikke ofre noe av seg sjøl for noe som er større eller viktigere enn en sjøl.

 

Norge hører med blant et lite knippe av stater som tjener grovt på ulikhetene. Ulikheten og urettferdigheten i verden er så stor, og det økonomiske systemet så skakkjørt og så lite bærekraftig at den omveltningen som må til for om mulig å redde jorda for kommende generasjoner, ikke kan kalles noe annet enn en revolusjon, og ikke en hvilken som helst revolusjon, men den mest omfattende og gjennomgripende revolusjonen i menneskenes historie.

 

Kos dere med ribba og akevitten i Jula alle dere i trygdeproletariets hovedstad, Bodø. Mens de fattige går for lut og altfor, altfor, kaldt vann.