Christian Krohgs fremstilling av 17 mai 1893

Bjørnstjerne Martinus Bjørnson

Kinsarvikbunaden

Norges kapitulasjon

Gud som jeg gruer meg. 17 mai er rett rundt hjørnet og jeg kjenner allerede nå en knyttneve av kvalmende angst manifestere seg i mellomgulvet.

Jo da, jeg hater drittunger med iskrem, korpsmusikk, bunader og den påtatte felleskapslølelsen vi alle liksom deler så utrolig denne dagen, like mye som resten av dere. Men det er ikke det i seg selv som gjør meg så ille til mote. På selve dagen trekker jeg uansett bare gardinene igjen og forblir innenomhus. Nei, det som maner fram eder og galle er den skamløse indoktrineringen, den nasjonalistiske masturbasjonen, og den kollektive kukksugingen av vårt demokratiske system. For 17 mai er intet annet enn statlig propaganda for å forsterke den illusjon nordmenn flest har om landet sitt.

17 mai er nasjonalisme i praksis. Det er her vi feirer oss selv, vi feirer det norske og landet vårt. Vi starter denne dagen med revelje hvor vi heiser det norske flagget. Vi snakker om det urnorske flagget med det hellige kristne korset fra... Midtøsten. Vi synger deretter "Ja vi elsker" skrevet av nasjonalhelten Bjørnsterne Bjørnson, som forøvrig var kristenfundamentalist og Norges fremste talsmann mot sex før ekteskapet. Det til tross for at han selv hadde bastardbarn, var notorisk utro og nesten drev sin kone til selvmord grunnet de gjentatte svikene. Men bortsett fra at Bjørnson var en hykler av rang, skrev han sikkert mye bra.. Saken er bare den at nasjonalsangen ikke var en av de tingene. Kjenner du noen som skjønner teksten i den låta? INGEN vet hva "furet værbitt over vannet" egentlig skal bety.. Men vi synger det hvert år, like forbannet.

Mange drar på seg en bunad denne dagen. Fordi det er det norskeste av det norske vi ta på oss av klær  tror mange. Dette til tross for at de fleste bunader er lagd i Kina og designen hovedsakelig kommer fra Tyskland. Leser man litt historie finner man ut at vi ikke hadde bunader i Norge slik vi kjenner dem i dag før første halvdel av 1800-tallet. Det var da Norge begynte å få sin uavhengighet etter flere hundre år i unioner, og så plutselig fant den kulturelle elite ut at "Hei, vi har jo ingen nasjonal identitet." Derfor så de mot Tyskland som var det store idealet på den tid og kopierte uhemmet av den kulturen og kalte det norsk. Bunaden er ikke norsk, den opprinnelig tysk. Ikke at jeg egentlig bryr meg over hodene av bunadbærende pølsefeite husmødre som tror Hardangerbunaden kommer fra Hardanger, det bare beviser den kollektive ignoransen over vår egen kulturarv eller mangelen på den.

Barnetoget vårt er en ting mange er stolte av og syners er fantastisk og unikt. I andre land har man militærparader, men i Norge har vi barnetog. Gud så demokratiske og fredselskende vi er. La oss klappe oss selv litt på ryggen mens vi dveler ved dette. Vel, det er ett annet land som også feirer nasjonaldagen sin med horder av smilende barn som tvinges ut i gatene med et flagg i hånden, jepp det er Nord-Korea. Vi har altså en ganske viktig felles tradisjon med verdens verste diktatur. Både Norge og Nord-Korea bruker samme metode for å indoktrinere den unge befolkning til å tro at det respektive styresettet i hvert land uten tvil er det beste. Demokratiet kjøper norske barn med is og pølser. i Nord-Korea blir barna kanskje kjøpt med vårruller og saft, hva vet jeg, men indoktrinering er begge metodene.

Det jeg aldri har forstått med 17 mai og nasjonalisme ellers er hva er det egentlig vi skal gå rundt i tog å være så fordømte stolte av? Hvorfor er vi nordmenn så helvetes selvgode? Er det bindersen? Ostehøvelen? Er det alle de nasjonene hvor vi har skapt fred vi er så stolte av? Norge er jo en fredsnasjon, er vi ikke? Kan du navnet på ett land vi har skapt fred? Jeg spør bare om ett eneste lite ett?

Kanskje vi er stolte av vår modige innsats under 2 . verdenskrig? Da våre ledere, konge og regjering kapitulerte og forlot landet som kujoner tipper jeg det var mange nordmenn som følte seg stolte. Sikkert også når militæret heiste det hvite flagg nesten uten kamp følte vi oss ranke og modige. Men det jeg tror vi er aller stoltest av når det gjelder Norges innsats under 2. verdenskrig er at vi egentlig var på vei inn i krigen på nazistenes side. Dette er et historisk faktum vi ikke lager så mange festsanger om, så jeg kan forklare veldig kort hva som skjedde: Før Norge ble okkupert av Tyskland, var vi offisielt nøytrale til krigen som raste i Europa. Vi tok ikke part mot Hitler tross intenst diplomatisk press fra England som visste at Hitler trengte Norges kystlinje. Vi var nøytrale. Da England forstod at Hitlers anngrep på Norge var nært forestående, krenket England Norges nøytralitet ved å minelegge vår kystlinje på strategiske steder. Dette førte til et klima mellom Norge og England der Norge var svært nære ved å inngå en allianse med Tyskland. Men en slik allianse ville ikke kunne gjennomføres raskt nok for Hitler, så angrepet på Norge ble gjennomført og resten er historie.

Vi tok ikke noe standpunkt mot Hitler før vi stod der med kniven på strupen. Og da lystret vi som kuede bikkjer alt overmakten måtte finne på å befale.  Bortsett fra en håndfull personer, her snakker vi et par hundre som drev aktiv motstandskamp, så sammarbeidet vi strålende med den Tyske okkupasjonsmakten. Vi hadde ikke så mye mot Hitlertyskland tross alt. Politisk sett var Norge ett av flere land som hadde sterke facistiske tendenser representert i nasjonalforsamlingen på 30-tallet. Vår egen kulturarv og idealer var jo i utgangspunktet fra Tyskland og tyskerne var også interesserte i å ha et godt forhold til Norge etter krigen var over. Ok, folk måtte rasjonere litt mat, men det var ikke så ille under krigen. Vi gikk hånd i hånd med nazistene. Tørr jeg nevne at det var intet annet land okkupert av nazistene hvor innhenting og deportasjon av jøder og andre "undermennesker" gikk så effektivt som i Norge. Vi nordmenn var stort sett tyskerrævslikkende flinkiser under okkupasjonen. Våre forfedre var i grunn en feig liten gjeng som snudde seg etter vinden. De kjempet ikke for Norges frihet, den ble gitt til dem av England og Amerika. Det er sannheten, "alle" vet det, men ingen snakker om dette i festtalene når vi skal minne de som falt under krigen. Ha, rumpa mi ler. Vi hedrer norske krigshelter (de to, tre vi har) ved alle mulige anledninger for å glemme at de aller aller fleste i dette landet var alt for feige til å kjempe selv. Det er sikker derfor det heter at "han falt under krigen" fordi vedkommende norske soldat sannsynligvis snublet, falt og brakk nakken i det han kastet våpenet og løp vekk fra de tyske soldatene.

Toppen av idioti er nordmenn på ferie i utlandet som skryter og er stolte av landet sitt. "Yes, the nature is beutifull, the fjords are magnificant, the schools are free, the hospital is free and bla bla..." kan man høre halfvfulle nordmen lire av seg. Greit nok, naturen er pen og vi har fellesgoder pga olje, men det betyr ikke at jeg som nordmann kan ta kred for den pene naturen eller oljerikdommen, som så mange gjør. Bare fordi din mor presset ut den kjøttklumpen som er deg, innenfor Norges grenser, så betyr ikke det at DU har hatt noe med Norges suksess å gjøre. Slutt å snakke om Norge som en suksesshistorie mens du føler deg stolt i samme åndedrag. Vi har hatt flaks. Vi var like fattige som Albania før vi fikk olje. Det kan vi takke høyere makter for, for vi nordmenn er ikke kreative eller skapedyktige. Vi har i grunn ingenting å vise til av positive nyskapninger her i verden. (Oops, sorry, bortsett fra bindersen da selvsagt, ikke glem bindersen.) Vi pumper opp fossile brensler i enorm skala og selger det med formidabel profitt mens vi forpester planeten. Det er vår arv, det er grunnen til at vi har velstand, og det er den eneste grunnen til vår rikdom. Å tro noe annet er i beste fall naivitet. Å være stolt av Norges suksess er som å være stolt over å vinne i lotto.

Jauqx Petí

 

 

 

Om forfatteren
Jauqx Peti er pseudonymet til en tidligere journalist fra Oslo. Jauqx Peti er i dag en bitter og pessimistisk døgenikter med en ytterst negativ innstilling til mennesker og livet generelt.

 

 

 

Relevante lenker

"Bjørnstjerne Bjørnson - Dikter og offentlig person"

"Mass games" - Wikipedia

"Bunad" - Wikipedia

"Norge under andre verdenskrig" - Wikipedia