NMFU-2010
Musikkfestuka 2010 - Anmeldelser
Beethvoens bipolare bravurer
Hvis Bodø publikummet kunne lære seg å slå av sine mobiltelefoner på konsert og la enhver form for forutanede meninger bli hjemme og ikke komme til Kulturhuset for å få seg en god "hosteopplevelse", så lå dette an til å bli en fin konsertopplevelse.
Salen var nesten tom, kun 40 personer var møtt opp for å høre John Lill, klavervirutousen,den verdensberømte sonatemesteren og fortolker av Beethovens svisker. Publikum var kommet for å høre Sonate for klaver nr. 14, cis-mol, opus . 27, eller for de uinnvidde ”måneskinnssonaten” framført og overfortolket av Klavervirtuosen Mr.John Lill. Blant Beethovens mest kjente verker er femte symfoni i c-moll, kalt «Skjebnesymfonien», og den niende symfoni i d-moll, samt hans tredje symfoni «Eroica» (italiensk for «heroisk»).Vel de må vente til søndag, da har Lill sin 2 og 3 konsert.
Det er et slags småborgerlig og revolusjonært element, en fri, impulsiv, mystisk og demonisk energi i Beethovens klimprende klaversonater når sonate nr.7 i D dur fra det herrens år 1798 framføres . Fremfor alt, energi, Robust humor, Sart følsomhet, Alltid en musikalsk fantasi hvor den psykologiske følelsesskildringen utgjør hovedsaken. Brå og voldsomme kontraster i stemning og uttrykk. Og sviskene ramlet selvsagt ut av sekken på løpende bånd. Måneskinnsonaten var en virotuell håndspåleggelse for sjelen. Det sublime og det groteske i Symfoni nr 9, det dypsindige, ikke kastrat-aktige og det tilsynelatende naive i de sene strykekvartetten.
En dramatisk formoppbygging frigjør musikken og sprenger formene til partikler når det blir nødvendig. Alltid en organisk helhet. Alltid Beethoven, hele veien hører man Beethovens klagende og stønnende melankoli, hans voldsomme energi og hans fravær av hørsel. Beethoven ble født i Bonn i fyrsterkebispedømmet Köln (Kurköln) i Tyskland og man kan nesten erindre lukten av syrin, eplemos og nyplukket jordbær ved hans hjemsted for snart 200 år siden. Alt dette i Beethovens fjerne tonearter, med en rytme som musikalsk formskapende hovedelement med dissikerende og revne improvisasjoner. Andre deler har preg av en psykedelisk instrumental psykose.
Musikken gir en følelse av rom - enormt, overveldende. Bevegelsen stopper noen ganger helt opp.Deler kan virke som nedstemt, men musikken virker som et direkte uttrykk for personligheten, en form for selvutfoldelse, ja sogar hører man brokker av regn mot en vindusrute i et låst rom ut mot hovedveien.
Typisk Beethoven er de Intellektuell dybde i verkene, og de formelle nyskapninger med sitt intense, maniske personlig uttrykk. Enkelte av sonatene er ofte en mer meditativ karakter, man merker et tonespråket bli mer konsentrert og mer abstrakt, og det er bare rester igjen av de klassiske former. Ytterligheter møtes i sonate nr 26 i Ass-dur.
Beethoven var ikke bare komponist; han var også en fremragende pianovirtuos. Hans komposisjoner vitner om stor fingerferdighet og han skal ha sagt om tredje sats i sin pianosonate nr. 14, den såkalte «måneskinnssonaten, at ingen noensinne vil komme til å kunne spille den skikkelig. Vi i redaksjonen tviler ikke på det. Søndag framføres ”måneskinnssonaten, ”Waldstein”, ”Patetique” og ”Apassionata”. Det er bare å glede seg.
Sjelevandringen er over. Takk til John Lill og Ludwig for reisen.
Evelyn Glennie - Det skotske vidunderet
Vi var på nok en fantastisk konsert lørdag ettermiddag, med Dame Evelyn Glennie på Bodø kulturhus. Hun er årets festivalprofil og kommer fra Skottland. Hun er en av få slagverkmusikere på verdensnivå som lager ”helaften” solokonserter. Som en av de mest eklektiske og nyskapende musikere på scenen i dag, omdefinerer hun stadig de mål og forventninger man har til perkusjon.
Den første framføringen var virkelig som en tilstedeværelse i selve helvete i overført betydning. Lydkakafonien, uroen, engstelsen, og en fornemmelse av skrik og svovel preget introdusjonen. Det var som å havne i en paradisisk tilstand da Evelyn geleidet oss inn i Piccolistemmen der vi fikk sjelens fred. Så stor fred at enkelte tilhørere sovnet i salen i ren fredfull døs… Den halvdøve, verdenskjente slagverkmusikeren skapte en magisk aften for alle oss som var på konserten. Repertoaret spenner fra den postmoderne komponisten Joe Duddels Snowblind til Antonio Vivaldis kjente sviske Piccolostemmen.
Dette var den offisielle åpningskonserten. Som vi har skrevet i tidligere anmeldelser, har folket i Bodø også sviktet denne konserten. 280 publikummere møtte opp, det var litt over halvfull sal.
Mange publikummere betalte ikke for konserten. De var akkreditert som gjester, sponsorer eller journalister. Konserten burde vært utsolgt pga kvaliteten på musikken.
Ja, nok en gang perler for svin…..
Tekst og bilde: Redaksjonen i Raseri.nu
Se og Bizet - Carmen, Opera.
Nord-Norges største ”se og bli sett” festival for Borgerskapet er i gang, der det nyrike småfolket og selvutnevnte høyadelen i Bodø var bepyntet til det intime, når Musikkfestuka tyvstartet med operaen, Carmen. Som en kuriositet kan det nevnes at Nordland fylke har produsert flest operasangere i forhold til folketallet i Norge.
Framføringen derimot klang rått og godt, vakkert og bredt, med en besmittende energi.
De musikalske celebre antydninger og attityder kom til sin fulle rett – hengivenheten, desperasjonen, aggresjonen og den vakre og grenseløse kjærligheten. Slik skal opera være for at vi kan liste oss ut av hverdagens trivialiteter, bli løftet opp og se korrektivene vi trenger. Det ble stønnet i salen blant publikum Ah… i ren hengivenhet ved flere anledninger for å vise sin begeistring for stykket.
Carmen ble en musikalsk middelmådig fulltreffer og er fra før selve operaens sviske nummer en, sviske med stor S. For første gang fikk vi et inntrykk av hvilke musikalske muligheter som ligger i rommet. Ingebjørg Kosmo som spilte Carmen gjorde en fin, flørtende, tolking og sang praktfullt og hadde et utrolig gjennomslag som den lett personlighetsforstyrrede og manipulerende vakre Carmensita.
Ballangengutten Tor Inge Falch sin tolking av den lett manipulerte, enkle Don José var svulstig og ble tolket med bravur. Det var den franske George Bizet som skrev stykket om Carmen. Det var det viktigste i kveld i Bodø spektrum, derav det lett slentrende og irriterende ordspillet fra redaksjonen - ”se og Bizet”
"Carmen vil alltid være fri", er noe av det siste Carmen sier før Jose dreper henne. Frihetens egen sang lyder fra første akt. Carmen er en av de mest utfordrende menneskene i operalitteraturen, både for sangsolisten og for publikum.
For å sitere Den Chilenske folkefilosofen Pablo Hernandez: ”Når biskopen stønner, så klapper forsamlingen” Og det gjorde de til gangs i Bodø spektrum
Afro-amerikansk skreimølje
Esperanza Spalding- Bodø torg
Etter den høykulturelle operaforestillingen ”Carmen”, tok vi en tur til sentrum av Bodø, nærmere bestemt Bodøs torg, for å oppleve ghettoartisten, den afroamerikanske multikulturelle artisten Esperanza Spalding. Etter 25 års erfaring med konsertanmeldelser, er det første gang en artist skaper en psykisk tilfredsstillelse med sitt utseende, sine atributter, sin sceneperformance og sin attityde.
Før konserten var det snakket en del om at USAs president likte sangene hennes, og at hun hold på å bli norgesvenn. Dermed trodde ikke vi i redaksjonen til Raseri.Nu at Esperanza var noe for oss. Men der tok vi feil. Skammelig feil. Dama er et fyrverkeri. En eksplosjon av dimensjoner. Et multitalent med fløyelsesmyk stemme.
Hun rørte noe i oss som vi ikke har vært i kontakt med tidligere. Etter en kraftig nedtur med bandet Bobleplast, og Helge Grønmo med sin groteskfatale, kvasi-poesiaktige, post- pubertalitet i Meløy, var dette som ren viagra for sjelen, uten sammenligning for øvrig. Konsert på torget i Bodø ga hun hakeslepp på mang en representant for jazzpolitiet. Hennes komposisjoner er smakfullt krydret med latinrytmer.
Makan til skandaløs atferd fra Bodøfolket at de ikke kjente sin besøkelsestid i dag. Selvfølgelig har ikke småborgerskapets rennestein, Bodø, plass til og rom for musikk med høy-intellektuell inspirasjon.
Hvis Afrokubansk Jazz med sin latino- rytmer er ikke bra nok for Bodø folk hva forventer de av NMFU? DDE eller Vikigarne kanskje ?.....! Takket være statlig penge overføringer som danner økonomisk grunnlag for at NMFU klarer å hente artister med høy kvalitet med internasjonal renome. Den dagen pengeoverføringer stopper, får vi ikke mulighet til å oppleve kvalitets musikk i Bodø. Derfor har Bodø folk et ansvar for å støtte opp om slike arrangementer.
Uansett vi som var på torget opplevde en vidunderlig, fantastisk musikk som var ”balsam for sjela, skrotten og skruven” som Jan Arvid Johansen i Boknakaran så treffende synger i sin vise i sin hyllest til skreimøljen.
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Tekst og Bilde: Redaksjonen
Link http://www.nmfu.no