Parken Festivalen 2010
Alt om Parken 2010 - Anmeldelser og Bilder ....
Anmeldelser Parken-2010 Lørdag 20.08.10
(Fredagens anmeldelser og bilder forsetter etter lørdagens skriverier )
Joddski har intet nytt å fortelle, m.a.o semipervertert
Tungtvann var norsk hiphops første virkelig seriøse fremstøt på morsmålet. Der Klovner i Kamp slet med anerkjennelsen, ble Jørg-1 sett på som frelsere, og overøst med toppkarakterer fra start til slutt.
Den ”ekte” hiphopen er byttet ut med fullt band og et mer dubaktig lydbilde. Åpningslåten, der Joddski rapper om overgangen fra Tungtvann til sitt nye karriere, fungerer godt.
Men så roes det ned, og interessen når nye høyder. Hverken tekst eller melodier er kraftfulle nok til å gi mer enn et anerkjennende nikk, men publikum virker fornøyd med at Joddski er i det nostalgiske hjørnet.
Joddski selv beskriver luremus -sangen slik: "For meg er låten ”Luremus” svart humor, aggresivitet og dirty sex - paret på sedvanlig, semipervertert Joddski-maner” Vel, vi i redaksjoen er tildels enig. Intet nytt altså.
Gojira - Dødsmetall og festivalens lodne testikler
Det er liksom bare helt greit. Omtrent som grilling. Jeg liker det egentlig ikke, men det er helt greit. Det sammen gjelder for Gojira. Som en rå og svettedryppende kraftmaskin for menigheten. Rifferier og trommeslaginferno er lange, lange, og med småsinte trashaktige monstre på scenen blir det hele et lydinferno i selve kakafoniens høyborg - parken.
Baller er stort sett forbeholdt menn, og denne type rock er kanskje også er forbeholdt dem. Det finnes vel kvinner med baller også, muligens. Apropos Metalrock.
Gluecifer, Motorpsyko er derimot et typisk eksempel på testosteron ballerrock. Gojira låter tøffere og mer skittent i siste halvdel, mere som et stinkende underliv. Og massene jubler og vil ha mer. Bortsett fra litt voldsom og ujevn lyd på enkelte låter, og noen svake øyeblikk er dette et veldig godt resultat av de nye franske metallheltene. Vive la France! Vive la revolution!
TSOOL – en moderne psykedelisk ransbølge
The soundtrack of our lives, eller TSOOL som de kalles på folkemunne, 
kunne gjerne anklages for å forsyne seg grovt fra rockehistoriens skattekiste, og da særlig fra sekstitallets psykedeliske LSD periode.
Oppe i all denne musikalske ransbølgen har orkestrert en distinkt egen sound. TSOOL er grandiose, sakrale, stemningsfulle, macho, rocka, stormannsgale. Og noe sekteriske rundt sin egen musikk.
At vokalist Ebbot Lundberg da også opptrer i sitt karakteristiske outfit eller på godt norsk, antrekk, og krydrer psykedeliabandets konserter med pseudoreligiøse halvvirtuelle håndspåleggelser og semisakrale velsignelser er ikke annet en ventet.
I parken var vi vitne til en aldri så liten ”tripp”.
Sivert- Sortlands store sønn og Band
Vi har intet å melde om denne artisten til dere der hjemme. Hype og stemningsrapporter kan dere lese i Avisa Nordland eller AB24. Ja, vi er faktisk pisse lei av denne artisten. Overdreven dildoeri.
Suede- Fortsatt seksuell dysfunksjonell
Suede var et populært engelsk band på 90-tallet og begynnelsen av 00-tallet, og ble sett på som en del av Britpop-bevegelsen.
Deres fire første album var svært suksessfulle i England, men de oppnådde aldri stor suksess i USA. I Norge derimot, solgte de svært bra.
Post modernismen herjet i 1993 og intetsigende britpopkastrat var populær hos mannen i gata og langs landeveien.
De synger fortsatt om seksuell forvirring, urban dysfunsjon, og av alle ting ”moderne kjærlighet” hva det nå enn skulle bety.
Folket på Parken -Lørdag
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Anmeldelser og stemmnings rapport Fredag 20.08.10
Bodøs største folkefest begynte i kveld. Arrangementsområdet i Rensåsparken var også en arena for ”SE OG BLI SETT”.
Mange fraflyttede Bodøværinger og nyinnflyttede studenter vandret triumferende rundt med sine høyhælte sko, extension, dolce gabana briller, regnponcho, armbånd, pudrede fjes samt nyinnkjøpte designerklær fra Hennes og Mauritz og hilste på sine måpende fastboende medsøstre i joggebukse og Fjellrevenanorakk.
Regn og overskyet vær la ikke noen demper for ”cat walken” i Parken. Men de fleste hadde på seg masseproduserte designer klær fra H&M og Kappahl, og det skapte ikke noen nevneverdig opplevelse for oss som er opptatt av festivalmote.
Altså savnet vi individuelle forskjeller og særtrekk. Det samme kan man si om årets festivalprogram.
Det innholder stort sett tredjerangs band fra utlandet og utslitte festivalgjengangere fra Norge.
Anmeldelser Parken-2010 Fredag 20.08.10
Makabert Kelis
New York-bærta Kelis’ lavpulserende, fragmenterte, kortpustede og forvirrende oppvisning i Parken var sære greier. Egentlig er hun mest kjent for å lage det man vulgært karakteriserer som pulesanger. Hun er mer "Eurocheese" for tiden med sin Rythm and blues- elektro-dronning attityde.
Dette rører ingen. Ikke mannen i grava engang. Det er Det er fullt mulig å utvikle astma etter å ha hørt dette kvinnemennesket synge. Hennes sceneriske atferd er som å helle melis på sin egen bil. Ren selvskading. Beklager Kelis, sangen Milkshake er gått ut på dato, den har stått i sola i 5-6 dager og da vet vi alle hva som skjer... Makabert! Her har parkenfestivalen sølt bort millioner av kroner for en liten Milkshake av dårlig kvalitet.
Solid scenerisk atferd av Berg & Berg
Vise -komet Terje Berg leverte en fantastisk, vakker og solid i konsert i kveld. 
Vi har hørt Terje mer en ti ganger løpet av siste tre år. Men konserten i kveld er den desidert beste i han karriere som visesanger.
Terje fikk uvurderlig hjelp av erfarne musikere som stammer fra hans vennekrets. Vi er også nødt til å nevne Terjes søster, Eli Berg, som sang både duet med sin bror samt solo.
Hun har en fantastisk atferd og viser en solid fysisk attityde som passer til tekstinnholdet og musikken. Terje har reddet kvelden for oss som er kresne!!!!!
Karpe Diem - Politisk rap mot insekt rap
Karpe Diem er en politisk engasjert rapgruppe som tar opp temaer som opptar dem. Tekstene handler om alt fra politikk til forskjellige typer rasisme og typiske hiphop-temaer.
Humor er også en viktig del av låtene og opptredene deres. De har samarbeidet med Gatas Parlament og de synger ikke bare”skli-på-bananskall-og-gjøgler-rap”
Karpe Diem er heller ikke en parodi på rap. Det er på tide at man begynner å ta hiphop litt mer seriøst. Vi hyller unntaket Karpe Diem. Fin musikkopplevelse …..
Grublepop av Thomas Dybdal
Sementmelakolsk, grå mørtel, depressiv, grublepopaktig, blygrått, visepop .
Vi overlater til Avisa Nordland å hylle og hype Thomas Dybdal.
Eller for den saks skyld bildemediet ab24, med sin beskjedne skrivekompetanse. "Leverte varene" og "stemningsfull" er deres sedvanlige adjektiver.Jeg skal spare dere for flere detaljer.
Dumdum er ikke akkurat årets ”lodne punger ”......
Typisk Dumdumsk med sine hobbyrom/bunkersfilosofiske, melodiøse, enkle, postpubertale rockeharry melodier, så funker dette som hakka møkk i Parken med klassisk dumdumsk attityde.
Men med en litt vel høy ”sprut meg på ryggen” faktor blir dette alikevel en trivelig kveld. Folkelig studentsamskipsnaden-rock, med dertil egnet konsum av øl, kombinert med ikke-nobelprisvinner tekster, så går ALLTID Dumdum boys hjem hos folk. Parken intet unntak, selvfølgelig.
Dumdum er ikke akkurat årets ”lodne punger ” i parken. De er ikke hardrock nok til det, det må den franske metalgruppen i Parken ta seg av, nærmere bestemt Gojira (tidl.Godzilla).
.
Bilder fra Fredagen
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Tekst av: Redaksjonen
Bilde: TN&AM