1. mai - Kommentar
Arbeiderens rett til liv
Tekst av Jan-Christian Skjæggerud
Publisert første gang: 30.04.2008
![]() |
Mannlig demonstrerant mot Coca-Cola i Colombia. T-skjorten sier "ikke konsumer Coca-Cola" |
![]() |
Demonstrasjon for Arbeidernes rettigheter i Colombia |
"Fordi jeg elsker livet, ingen Coca-Cola" |
1. mai vil nok heller ikke i år fylle Norges gater til randen med arbeidere. Dette er nok en naturlig utvikling i ett land hvor arbeiderne for lengst har fått gjennomslag for sine mest prekære rettigheter. Det er allikevel viktig ikke å glemme hvilken kamp som måtte kjempes for å oppnå den frihet vi nyter i dag.
Det er fort gjort å ta dyrkjøpte rettigheter for gitt, når det var bestefar som betalte prisen for den. For att den enkelte arbeider skal være en respektert part i arbeidslivet var og er solidaritet på tvers av politisk tilhørighet særdeles viktig. I Norge er det ikke lengre nødvendig å marsjere solidarisk for å vise styrke. Medlemstallene i fagforeningen er i dag nok til bringe frem svetteperlene hos arbeidsgiver.
Rettigheter i arbeidsliv blir aldri forært arbeiderne på sølvfat med gratulasjoner og kyss på kinnet. Dette vet arbeiderne i Colombia bedre enn noen andre. I dette landet blir mellom 60 og 100 fagforenings ledere drept og mellom 200-300 truet på livet hvert år. Dette er 3/5 deler av alle drepte fagforeningsledere i verden. Landets president, og venn av vesten, Alvaro Uribe har uttalt att den beste fagforeningen er den som ikke finnes. Tidligere riksadvokat Posada har skrevet att fagforeningene utgjør en del av den ”indre fiende” og at den statlige sikkerhetstjenesten er trent opp til å nedkjempe dem. Slike uttalelser fra offentlig hold inviterer ikke akkurat til organisasjonsarbeid.
Det er mulig det ikke finnes store nok saker å marsjere for i Norge lengre, men FOLKET i Colombia trenger vestens støtte for vinne frem med sine menneskerettighetskrav. Dette er en sak hele det norske politiske spekteret bør kunne enes om.
Hvis man vil støtte Søramerikanernes kamp for menneskerettigheter foreslår Raseri.nu å boikotte produkter som ikke respekterer arbeidernes menneskerettigheter og gjerne støtte Peace Brigades International.
PBI utøver konstant press for å få multinasjonale selskaper til å respektere menneskerettighetene og driver lobby virksomhet mot regjeringen i Bogota. De har også 35 ledsagere i Colombia som følger, og med sitt nærvær beskytter, drapstruede fagforeningsledere 24 timer i døgnet.
”Vi forsvarer jobbene våre, hjemmene våre, våre liv, og de kaller oss terrorister. De kan gjerne drepe meg, men jeg vet det finnes andre som vil ta min plass og fortsette kampen”, (Jorge Ortege, 4 timer før han ble henrettet).
Relevante lenker
"Colombia - En glemt konflikt" - Artikkel av Jan-Christian Skjæggerud
"Røde Kors Ungdom og LAG sin Colombia aksjon" - Artikkel av Jan-Christian Skjæggerud
"Hva er det som skjer i Sør-Amerika" - Kommentar av Jan-Christian Skjæggerud
"Give a little love" - Kommentar av Jan-Christian Skjæggerud