Rundt kafébordet på (bildet) sitter seks lett karikerte absithifiserte menn, og sentralt plassert i bakgrunnen står en kvinne som de fleste av de framstilte mennene hadde et spesielt forhold til. Fra venstre mot høyre kan gjenkjennes Munch selv, Christian Krohg, Jappe Nilssen, Hans Jæger, Gunnar Heiberg og Jørgen Engelhardt. Kvinnen forestiller utvilsomt den omsvermede bohemdronningen Oda Krohg. Det var Hans Jæger som med boka av samme navn skapte betegnelsen Kristiania-bohemen.

 

”Men da jeg om morgenen våknet ved høylys dag og fikk se henne i hele hennes stygghet, hoppet jeg i samme sekund ut av sengen” Hans Jæger (HJ)

 

Hans Jæger var en norsk forfatter, anarkist og bohem. Jæger har preget norsk litteratur mer som eksempel ved sitt liv enn den litteraturen han skrev, til tross for at bøkene hans ble beslaglagt av myndighetene og sendte forfatteren i fengsel. Jæger kom til å øve innflytelse på det intellektuelle miljøet i Norge på 1880-tallet ved å danne midtpunktet i en gruppe av studenter og kunstnere, den såkalte Kristiania-bohemen, som vendte borgerskapet og karrieren ryggen.

 

”Aahhh! fandtes der da ikke en større og bedre og retfærdigere gud som kunde slaa mig denne gud til jorden og styrte ham ned til satan i helvede hvor han hørte hjemme.” HJ

 

For 150 år siden mens Ibsen rotet med sitt dukkehjem laget Hans Jæger helvete i studentersamfundet. Hans Jæger svingte pisken da han entret talerstolen i studentersamfundet vinteren 1882. Da han overhøvlet arrogante professorer og selvtilfredse studenter med dine "uhyrlige"tanker om seksuell og økonomisk frihet for kvinne og mann. HJ hevdet frekt og deilig at det nettopp var mangelen på fritt samliv mellom kvinne og mannsom var helsefarlig.

 

”Styg og fæl vil den komme til at bli i de godtfolks øjne som lægger ansteændighedens maalestok på literaturen istedenfor at lægge livets maalestok paa den.” HJ

 

"Umodent, ukyndig men meget kynisk", skrev Aftenpostens redaktør Amandus Schibstedetter om HJ sin debut på talerstolen. Umodent? Det var vel heller sånn at det var tiden, menneskene og samfunnet som var umodent for hans tanker og freidige drømmer - sosial frihet for alle samfunnets medlemmer. De tilfredse menn av borgerskapet ville nødig slippe fordelene sine, og kjempet mot frihet for kvinnen med moralen som et plukkråttent skjold.

 

”Og livet, højstærværdige herrer, livet som det er, livet i sin nøgne højhet, livet i sin kraft og fylde, livet, det levende virkelige liv – det er det, og det alene, som formaar at gribe menneskene” HJ

 

HJ la sjelden skjul på hvem han var. Der ligger forskjellen. En ulykkelig mann med et lysende intellekt med et brutalt behov for sannhet. Et ensomt og søkende menneske som aldri fant ro. Hans store beundrer August Strindberg hevdet at det ikke er dydene, men feilene som gjør oss til mennesker. Ikke rart han likte Hans Jæger godt.

”Og la bête humaine er som sagt ikke altid noget anstændigt dyr.” HJ

 

”De tok et durabelig oppgjør med borgerligheten, disse Christianiabohemene. Det er et oppgjør som må tas igjen og igjen.” sier Knut Faldbakken, og historien har bevist dette flere ganger. Selv om ordet, borgerskap, mer eller mindre har forsvunnet fra språket vårt, lever denne samfunnsklassen i beste velgående den dag i dag. Vi ser og hører dem nå og da når de, for eksempel, sitter på stortinget og skriker med sine hyklerske stemmer for å beholde – for lengst – utdaterte sensurlover. Eller når de i avisene svinger sine skitne moralfingre gjennom leserbrev, artikler og andre synsinger. Angrep mot enkeltmenneskers, kanskje noe utradisjonelle, bedrifter. Slike opptrinn ser vi hver gang en åndelig etterkommer av Kristianiabohêmen tar opp et problem i frihetens og demokratiets navn. Men det var Hans Jæger og resten av bohemene som startet denne kampen i Norge. Kampen mot sensuren og kontrollen av litteraturen, billedkunsten og mediebildet i sin helhet.

 

”Hver dag i alle disse evinnelige år har jeg fortvilet sagt til meg selv: Hvorfor så ikke dø idag like så godt som imorgen?” HJ

 

Henrik Wergeland var nok en opprører vel og merke i sin tid, men det var ikke før Hans Jæger, Edvard Munch, Oda Krogh og resten av bohemene kom på banen at det virkelig ble fart på sakene i videreutviklingen av kunsten og litteraturen. Og i Norge, og delvis i Norden, var det Hans Jæger som gikk i spissen som leder av denne bevegelsen. Hans Jæger har senere betydd mye for Hamsun, Bjørneboe og Mykle.

 

”Jeg lever et ulykkeligt, fortvivlet fattigt liv, fyldt af øde, usigelig tomhed” HJ

 

Foruten disse eksemplene, har Norge en inntrengende tradisjon i å sensurere. Jæger og hans kompanjonger viste den ytterste forakt for den delen av befolkningen som absolutt skulle styre enkeltmenneskene og deres liv. ” […] hans forakt for det etablerte har vi alle noe å lære av.” sier Karsten Alnes om Hans Jæger. Borgerskapet i dag lever og handler i samsvar med sine forfedres tradisjoner. Man hevder både trykkefrihet og ytringsfrihet, men det gjelder bare så lenge borgerskapets fine neser ikke rynkes. De eneste forskjellene fra 1885 til i dag, er mediene vi formidler gjennom. Sensurpolitikken er den samme. Og det er som Knut Faldbakken sier: ” Det er et oppgjør som må tas igjen og igjen.” Noen slag er vunnet, men når slagmarkens geografi utvider seg hele tiden, tvinger dette oss til å fortsette kampen. Mest sannsynlig, vil vi ikke få full frihet fra sensuren før anarkiet er en realitet – før Hans Jægers siste ønske er oppfylt.

 

”Hvem af dem har saa ret! – spørgsmaalet er ikke svar værdt, højstærværdige herrer!” HJ

 

Jeg har hørt påstander om at Hans Jægers ønsker og drømmer er oppnådd i dagens samfunn. Både menn og kvinner har fått stemmerett; med våre prevensjonsmidler og løsslupne kjærlighetsliv er seksualiteten frigjort. Kvinnekampen er så og si vunnet, og vi har fått trykkefriheten. Kirken og kristendommen har mistet mesteparten av sin makt. Hva med de homofiles rettigheter da, Ja, hvem er det da som egentlig hindrer de homofiles rettigheter?

 

” Jeg er en gammel mand, og jeg vilde gi mit liv for at være ung igjen, bare en kort stund” HJ

 

Uansett, vi skal visstnok, i følge enkelte, ha oppnådd Jægers krav til samfunnet – om ikke annet så i hvert fall i Norge. Hvorfor er det da slik at Jæger fortsatt klarer å provosere og forarge? I 1994 ga Halvor Fosli ut sin bok om Kristianiabohêmen, en bok som i følge Ketil Bjørnstad: ”[…] på mange måter oser av moralsk forargelse over Jæger.”  Vi er helt enig, Halvor Fosli regelrett pisser på Hans Jæger. Saken er den Halvor Fosli at vi har knapt har rørt oss på veien til friheten. Vi har ikke oppnådd Jægers ønsker og drømmer, så langt derifra. Og her kommer det verste: Vi er langt mer opplyste i dag enn vi noen gang har vært, og like fullt godtar vi å bli kneblet med en middelaldersk moral i vårt lovverk.

 

” Aa denne fortærende, vanvittige tørst efter at vælte mig, rulle mig, bade mig i kvindekjød!” HJ

 

Nei, vi har kommet langt – mye takket være Kristianiabohêmen – men vi er lengre enn langt unna hvor vi burde være. Den påståtte ytringsfrihet, trykkefrihet og demokrati vi snakker om i dag, er ikke annet enn halvhjertede kompromiss fra borgerskapet for å holde oss i ro. Alle medier i dag er underlagt sensur og kontroll, visstnok for vårt eget beste. De av oss som ønsker full frihet kan ikke annet enn å drømme om det. Kampen fortsetter sakte, men sikkert, men en ny bohembevegelse ser neppe dagens lys med det første. Slik samfunnet er i dag, ville en slik bevegelse bli stoppet i henhold til nye internasjonale terrorlover, i mangel på bedre unnskyldninger. En ny ”Hans Jæger” i dag, med tilsvarende slagkraft som Jæger hadde i sin tid, ville mest sannsynlig ende i katastrofe for makthaverne.

 

”Hjem! – Hvad skulde jeg hjem efter? Jeg havde jo ingenting at komme hjem til, ingenting at komme hjem for.” HJ

 

Født i Drammen 2. September 1854, var Hans Jæger sønn av Othilia Henriette Foss og Nicolai Henrik Jæger. Han var nummer 3 rekken av 9 barn. 7 brødre og 2 søstre. Sjømann, forfatter, stortingsreferent, forsikringsagent, utenriksredaktør. journalist, filosof. Overlevde difteri da han var 12 år gammel. Mest kjent for sin første roman, dobbel-romanen Fra kristiania-bohemen. H.J. døde av kreft 8.februar 1910 i Tostrupgården i Oslo.

 
”Det er samfundets positive opgave at skaffe hvert enkelt af sine medlemmer al den frihed som det kan skaffe dem, uden at nogen enkelts frihed derved kommer til at lide” HJ

 

1885: 11. Desember utkommer den kjente boken "Fra Kristiania-bohemen" i to bind. Førsteopplaget er på 2000 bøker. Politiet klarer samme dag å beslaglegge litt over 600 eks av bind 1, og litt over 1700 av bind 2.

 

1886: 29. April. Jæger dømmes til 80 dagers fengsel på sedvanlig fangekost samt til å betale saksomkostninger på 80 kr, for å ha gitt ut dobbel-romanen ”Fra kristiania-bohemen”. Jæger anker dommen straks til høyesterett.

 

1886: 22. September. H.J. Dømmes i høyesterett til 60 dagers fengsel med vanlig kost og bot på 600 kr, for å gitt ut ”Kristianiabohemen”.

 

1886: På senhøsten blir K.-bohemen utgitt i Sverige under tittelen ”Julefortællinger av H.J” Poltiet beslaglegger 70 eksemplarer av boken, ca 230 eksemplarer er i omløp.

 

”Du store gud hvad menneskene dog var for nogen storartede idioter!” HJ

 

Mye har skjedd etter at HJ bukket under for kreften for 98 år siden. Bøkene hans "Fra Kristianiabohemen" og "Syk kiærlighed" er for lengst utgitt, og selges i landets største bokhandler. Bøkene som han sonet to fengselsdommer for. HJ er forresten i godt selskap når det gjelder beslaglagte bøker. Forfatteren Agnar Mykle provoserte det fine borgerskap med sterke scener i "Sangen om den røde rubin". Boken ble beslaglagt ved dom i 1957. Også Jens Bjørneboe. "Uten en tråd" ble forbudt ved dom så sent som i 1967. Å, så redde vi fortsatt er for mennesker med fremmede tanker.

 

Ketil Bjørnstad. Forfatteren, komponisten og musikeren som har skrevet en av tidenes flotteste melodier. "Sommernatt ved fjorden" som handler om Hans Jæger. Om Oda og Hans i robåt utenfor Hvitsten en gal natt sommeren 1888. Hans Jæger er langt fra glemt.

Hans Jæger var forfatter og like mye en politiker blant folket, og en filosof med frihet som fordypningsemne. Jæger var en tenker, en formidler og en kriger. Det han skrev var stort sett sitt eget og andres liv. Jægers forfatterskap bestod av virkeligheten, ingen fiksjon, bare den rene sannhet – en dokumentar – intet mer og intet mindre.  i Jægers ånd sier vi: ”Skriv sannheten, grip tak i fakta og legg den frem for leseren.”

 

”Båten som fyltes og sank under meg er flytt opp igjen, den ligger og gynger på bølgene med kjølen i været der oppe til luvart, og det er en mulighet for at vind og sjø vil driven den nedover mot meg så jeg kan få fatt i den og bringe den på rett kjøl igjen og stige ombord og øse den lens og legge ut på ny. Men kanskje snur vinden seg igjen og driver båten faen i vold.” HJ

 

Den 8. februar 1910 gikk Christianiabohèmen døden i møte. Jæger blei innlagt på Ullevaal Sykehus og operert for kreft. Dessverre greide han ikke å overleve dette, men var fast bestemt på å dø på sitt leide hotellrom. Jappe Nilsen har beskrevet dødsscenen slik: "Da han kom inn hadde fru Lund sittet med den sykes hode hvilende i sin hånd. Han lå med lukkede øyne. Frem og tilbake i rommet raste en kvinne, som skrek at hun visste at Jæger hadde 600 kroner liggende i en skuff og som hun mente hun hadde lovlig rett til - hun ville også ha hans manuskripter og brev. Fikk hun ikke sin rettmessige eiendom ville hun kaste seg ut av vinduet. Ute i gangen vandret en forsoffen maler opp og ned. Han ville inn til en halv flaske whiskey som den døende var i besittelse av. Da Jappe Nilsen kom inn åpnet Hans Jæger øynene og sa: "Farvel kjære Jappe, og takk for ditt vennskap." Like etter sa fru Lund: "Nå døde Hans Jæger." I forvirringen som oppsto så maleren sitt snitt til å snappe whiskeyflasken..."

Munch har malt denne scenen og kalt den for hva den er, "Bohèmens Død"!

 

 

(ten@raseri.nu)