“Føler du virkelig at du gjør noe viktig med å drive med resirkulering i Swaziland?”, sa hun en dag i april. Hun er min USAske IB2er og har Young Heros som sin community service. Young Heros er et prosjekt som gir foreldreløse barn penger til mat og klær. Jeg vil ikke svare for jeg vet ikke hva jeg skal si. Hvem er vel jeg til å si at å samle inn brusbokser og gammelt kopipapir er viktigere enn mat og klær for foreldreløse barn?

 

 

I mai satt jeg ved en bar i Vilanculo og drakk Sprite. Jeg satt der å leste på den grønne glassflaska og da slo det meg at flaska måtte være minst 9 år gammel. Jeg fant verdens beste gjenbruksordning i utviklingslandet Malawi på utviklingskontinentet Africa. Og det er vel ikke overraskende, at verdens fattige er de som verdset

ter ressursene mest, og som vet å bruke ting igjen. Ikke bare er systemet velfungerende, det er så å si prikkfritt. Bussen stopper i 5 minutter, selgere flokker seg rundt og prøver å selge varene sine. Du kjøper en Sprite for blodpris, og heller innpå. Det er en deadline som skal nåes, du drikker til du ikke orker mer og sender flaske rundt til de andre. Den tomme flaska går ut gjennom vinduet og blir snappet opp av ei eller annen hånd. Senere vil den bli tatt med tilbake til tapperiet og fylt på nytt. Returpanten på flaskene er extra intekt for disse selgerne.

 

I 2007 var det ekstrem tørke i Swaziland. Det rammet ikke meg, det rammet landets mange fattige. Vi lever i en spennede tid, med global oppvarming, forurensing, ødeleggelse av jordas grønne lunger, og ikke minst overbefolkning. Klimaforandringer og forurensing kommer til å ramme verdens fattigste hardest, det er liten tvil om det. Miljøvern og Young Heroes er bare to veier til samme mål: å heve livskvaliteteten til verdens fattige.

 

Man blir ofte lurt av falske valg: opera eller sykehusplasser, menneskerettigheter eller bekjempelse av terrorisme. Det er bortkastet tid å velge mellom sykehusplasser og opera når det er mer enn nok penger til begge deler, og brudd på menneskerettigheter er terrorisme. Vi lures til å tro at løsninger på et hvert problem er enten eller, og denne mentaliteten må vi komme bort fra hvis vi noen gang skal bevege oss framover. Hvorfor tenke industri eller miljø, når du kan tenke at miljøvennelige produkter kan bli ny industri?

 

Mennesker er uttålmodige vesner, vi vil gjerne se resultatene av det vi gjør med en gang. Det er viktig å sette pris på ting som har langvarig effekt. Det å drive med resirkulering i Swaziland er ingen lett jobb, og det å drive med resirkulering på skolen min er ingen takknemmelig jobb. Det handler om å ta det samme råtne bananskallene ut av glasscontainern gang etter gang. Overse de som ikke bryr seg, forsette å takke de som hører etter. Det handler om å si å gjøre de samme tingene mange mange ganger, uten å noengang føle at folk hører etter. Men det handler om å gjøre jobben lettere for de som kommer etter deg.

 

Det er lettere å finne mening i prosjekter når man kommer i direkte kontakt med menneske prosjektetet hjelper, derfor er også gjenbruksprogrammet vårt for plastposer noe av det mest givende jeg holder på med i miljøgruppa. Vi samler opp plastposene fra handleturer i en stor pose på kjøkkenet. Når den er full tar vi den med ned til markedet å gir dem til damene som selger frukt og grønnsaker. Det er en vinn vinn vinn situasjon: vi blir kvitt plastposene våre, de slipper å kjøpe dem, og vi sparer litt plast. “Tusen takk, Sisi” sier en smilende dame og hun gir oss en pose med epler som et liten tegn på sin takknemmelighet.

 

Nå tenker du vel: plastposer? Det redder da ikke verden! Det er selvfølgelig mye mer heroisk å bore brønner i Afrika, enn å samle inn plastposer på kjøkkenet. Det er viktig å ikke falle i den fellen at man vurderer viktigheten av en handling utfra hva den handlingen betyr for oss personlig og ikke hvilke relle konsekvenser handlingen har.

 

Så min IB2er og jeg har samme målet, vi har bare valgt litt forskjellig vinkling, uten at det betyr at Young Heroes er overlegen miljøgruppa eller omvendt. Det er mange veier til målet, og det er ingen grunn til å veie de forskjellige stiene opp mot hverandre. Vi finner alle våre måter å hjelpe på.
Å ja, det er sant. Svaret på spørsmålet hennes? Ja, det gjør jeg.

 

 

 

Om Sigrunn W. Solbakk

 

Sigrunn W. Solbakk er fra Brønnøysund og studerer ved United World College i hovedstaden Mbane i Swaziland. Hun er Globalis-korrespondent. Raseri.nu har fått tilgang og tilatelse til å publisere Sigrunn W. Solbakks blogg fra Swaziland. Sigrunn er ett år ut i sitt to årige opphold og vi vil publisere hennes blogger opp til dags dato.