Det er ingen skadedyr på bygdene og i småbyene som er mer til hinder for alt liv og framgang enn Bygdedyret. Det unner ingen å lykkes, og vil at alt og alle skal gå i samme middelmådige takt som det selv. Helt siden dikteren Tor Jonsson avslørte Bygdedyret, har det herjet land og strand, og ødelagt for mangfold, liv og fremgang. Bygdedyret er den største årsak til menneskelig forfall og fornedrelse i bygdene og i småbyene, ja, det er endog skyld i selvmord. Slik makt har bygdedyret at det får ordførere og rådmenn til å logre som lydige lam. Ingen har en slik evne til å få ellers skarpskodde tunger til å tie som Bygdedyret kan, den "sanne ordfører" i mang en småby og bygd. Altfor mange føler seg slik Hans Børli skildrer det: "Lille mann, livet ditt er en snegl som kryper over riksveien mellom hvesende bilhjul under en fraflyttet himmel."

Skal vi fortsette å la dette uvesen av et dyr få herje fritt i blant oss? Skal vi la det fordrive folk og fe bort fra bygdene? Nei og atter nei! Det er med Bygdedyret som med annen trollskap. Det sprekker når sola skinner på det. Bygdedyret trives nemlig best i mørket, det er redd for både å tape ansikt og vise ansikt. Kunne vi ikke heller legge oss på minnet diktet til Andre Bjercke og støtte hverandre, dyrke Eggenfilosofien og gjøre hverandre gode? Dyrke det gode fellesskapet og utvikle mangfoldet?

 

Bjercke skriver: "Du fødtes i en mudret andedam og du var hele slektens sorg og skam. De ropte med en og samme tunge: ”Du store Gud! Det er en vanskapt unge! Så hvit og rar og stygg. Nei, kjære vene. Tenk vi som ellers alltid er så pene!”

 

Enhver som er oss lik og vil oss ligne, ham skal vi både verne og velsigne. Men er man annerledes, rent ut sagt, fortjener man vår dypeste forakt. Og slik en bytting bør jo snarest tape sin aktelse i andebyborgerskapet! Ja, ikke sant? Det er vår rett å klandre enhver som ikke er som alle andre? Ja vel, det er en skjebne vi kjenner. Den frie fugl som fødtes mellom ender.

Det er vel ikke rart at folk fordømmer et vesen som er født med flygedrømmer? Men når det blir for trangt i andedammen, da letter du en morgenstund på vingen, og rett for nebbet på dem alle sammen går du til værs fra hele andedammen. Du lar dem tro og mene hva de lyster, og suser bort mot fjerne sommerkyster! Akk, hvordan skulle andedammen ane: Din hemmelighet, var den at du er svane! Og hvordan skulle ender kunne kjenne at nettopp slik bør eventyret ende?"

 

 

 

Om Kunstneren bak kunstverket "Blå time"

 

Hus fra Nord-Norge er kjernen i Gunns Vottestads produksjon. Hun fanger det spesielle lyset; Dagslys uten sol i vinterens mørketid, og midnattsol om sommeren. Hun har i de senere år hatt en rekke separat- og kollektivutstillinger. Og er bl.a. innkjøpt av Dronning Sonja. Kunstverket er å finne i Galleri Sjøgata i Bodø. Se flere verk av Vottestad her