Vi er et land i krig. For det første er Norge i krig eksternt. Som våre gamle helter vikingene gjorde, invaderer vi fattige muslimske land, foreløpig bare to (Irak og Afghanistan), men ambisjonene er større. Men nå nesten 1000 år senere skjuler vi sverdenes hensikter godt, så godt at de faktisk framstår som gode. Hvordan er dette mulig å gjøre, kan man spørre. Jo, ved hjelp av en ny definisjon av hva god moral er. Og den nye gode moralen beskytter ikke familiens ære, men homorettigheter, pengesedler og traktater om demokrati. ”Følger De våre traktater, Herr Hedning, følger det pengesedler med.” Hvilken fattig bondeknøl takker nei til en bunke pengesedler?  Det nyeste og kraftigste våpenet i moderne krigføring er med andre ord ikke datamaskinen, men derimot papiret. Vi trenger ikke datamaskin når vi skaper ”Den lave selvfølelses” infrastruktur inni hodene på folk. Denne infrastrukturens makt bygger formelt på papirets makt, og det som står skrevet der. Og der står skrevet akademiske begreper som liberalisme, kunnskap, moderne menneske, demokrati, kapitalisme osv. Vi kjenner den leksa. Papiret er den fysiske utgaven av den mentale infrastrukturen. Og papiret er en fysisk utgave av denne nye, akademiske, kulturelle mobbingen. For å si det enkelt, vi bare forteller dem at de har små hoder. Og deres nyervervede, lave kulturelle selvfølelse er vårt krigsbytte.

 

For det andre er Norge i krig internt. Det dreier seg om en utdanningsmessig borgerkrig. Den startet da bølgen av nyutdannede mennesker fra og med 60-tallet storma samfunnsposisjonene. Etterkrigstidas utdanningseksplosjon skapte en ny elite med utspring i det dansktalende miljøet på Østlandet. Disse levde og virket på siden av samfunnet, og kunne dermed utvikle et nytt Norge i fred. Da som nå drev de såkalte gravende journalistene med helt andre ting enn å gå Makta etter i sømmene. Blant annet var de opptatt av å smiske med Makta. Nye begreper ble skapt, nye yrkestitler så dagens lys. En av de viktigste titlene var Byråkrat. En annen Utdanningsminister. Eller hva med Key Account Manager? Dagens våpendragere er blant annet de politiske partiene som har utdanning som viktigste saker. Disse er SV, Venstre og Høyre. Disse er partiene dagens middelklasse stemmer på. Men ”arbeidernes parti” Arbeiderpartiet har sittet ved makta hele tida og har vært en drivende motor. For å gjøre en lang historie kort, akademikerne skapte en ny mental infrastruktur inni vanlige arbeidende folks hoder. Begrepene som utgjør denne infrastrukturen er utdanning, byråkrati, konkurranse på arbeidsmarkedet osv. 

 

Det største symbolet på sosiale skillelinjer i dag er papiret, eller utdanningsvitnemålet. Snekkeren får ikke jobb, fordi han må ha et papir i handa på at han kan holde en hammer. Det moderne samfunnet bygger på flere slike paradokser. Her er et til: En arbeidsgiver som vil unngå straff, må importere høyt utdannede utlendinger fremfor å ansette den lavt utdanna naboen sin. Men slik straffes han i stedet av sin skamfølelse pga sitt ønske om å ansette naboen. Og naboen straffes fordi han ikke er nok akademisk anlagt til å orke flere år på skolebenken. Det moderne samfunnet skaper moderne tapere.

 

Vi kan nå oppsummere: Har du ikke papir, regnes du ikke som menneske. Så papir er bare et akademisk ord for mobbing. Du er krigsbytte i den 3.verden. Du er intern flyktning i Norge. Du er redusert i pågangsmot og selvbergingsevne, den nøyaktige grunnen til at Norge ble bygd. Og den nøyaktige grunnen til at Irak og Afghanistan ble bygd. Det som skjer nå er at akademikerne river ned Norge, og samtidig er kolonialister i andre land.

 

 

 

Om Arne Absinth

 

Arne Absinth er fra Tromsø. Han nekter å oppgi sitt etternavn på nettstedet, men bruker sitt kunstneretternavn. Arne nekter å tilpasse seg det meste og ønsket ikke i utgangspunktet å tilpasse seg Raseri.nus format. Han mente det burde være rom for hans kort-kort format som han liker best å uttrykke seg innenfor. Arne har nå gjort helomvending og vil innimellom servere sine tanker i lengre innlegg.