Om noen kommanderer deg til å vise en følelse, vil du reagere med å føle motsatt. Fordi du vet at det er feil å bli kommandert. Det er sunne menneskers emosjonelle immunforsvar. Bare skuespilleren er så lettlurt at han kan føle på kommando. Å gjøre kjærligheten til en kommandolinje akkurat som militær struktur, er et salgsobjekt; det er per definisjon en selvmotsigelse. Den kjærligheten føles som et tyveri.

 

Mange kvinner spør seg hvorfor vi menn kan bytte ut kjæresten vår, men aldri fotballaget vårt (i mitt tilfelle Liverpool). Svaret er at laget betyr akkurat så lite at vi kan leve videre med det. Om det svikter deg ved å tape en kamp, går hverdagen likevel videre. Kjæresten derimot, betyr så mye at det ikke er mulig å tilgi et svik. Om hun har stjålet verdigheten min, har jeg ingenting igjen, annet enn hat.

 

Valentinesdagen er svik satt i system. Fordi jeg har lært å forvente å få et eller annet den dagen. Den ekte kjærligheten derimot, uttrykkes spontant, i de uventede små tingene i hverdagen. Helst gjerne når jeg tror jeg ikke fortjener den, fordi jeg har gjort eller sagt noe dumt. Lettelsen over å få tilgivelsen i uventet gave, er stor. Valentinesdagen derimot, gjør at jeg forventer noe, noe som ligner barns forventning om å få lørdagsgodis. Men jeg får aldri akkurat det jeg ønsker. Dermed er jeg dømt til å bli skuffa. jeg føler meg sveket av partneren, fordi hun har stjålet litt kjærlighet fra meg. Og jeg føler meg sveket av kapitalismen, fordi den har lært meg å tenke ”jeg skal ha” i stedet for ”jeg skal gi”. Den har lært meg opp til å bli en tyv.

 

 

 

 

 

Om Arne Absinth

 

Arne Absinth er fra Tromsø. Han nekter å oppgi sitt etternavn på nettstedet, men bruker sitt kunstneretternavn. Arne nekter å tilpasse seg det meste og ønsket ikke i utgangspunktet å tilpasse seg Raseri.nus format. Han mente det burde være rom for hans kort-kort format som han liker best å uttrykke seg innenfor. Arne har nå gjort helomvending og vil innimellom servere sine tanker i lengre innlegg.