Kulturdebatten - Kommentar
Kulturbyen Bodø
Tekst av Arne Evjenth, Montasje av Jan-Christian Skjæggerud
Publisert første gang: 08.02.2008
Kulturdebatten viser tegn til å ta av i Bodø. Det som måtte til var Melodi Grand Prix. Hva var vel Bodø uten puppe-Lene?
Nå som kulturtilbud har blitt et konkurransefortrinn, slåss by og land, folk og fe, om å framstå som mest kulturell. Men de underslår at behovene er veldig forskjellige, mer enn at man kan redusere dem til et slagord på kommunale t-skjorter. Man må undersøke dem sosiologisk.
Trondheim er kjent for å være landets beste studentby. Det ser ut nesten ut som om kombinasjonen av ung kultur (mengder av rockekonserter og hippe kafeer) og utdanningstilbud har smelta sammen i et stort uttrykk. Studentersamfundet har siden etableringen i 1910 vært et av landets største kulturbærere. Trondheim passer folk i den studerende fasen av livet. De samme trekkene kan man se i Oslo sentrum og øst.
Tromsø har det samme i mindre skala, men har til forskjell fra Bodø et tilbud til folk i flere faser av livet. For barnehagestadiet, med solfester, barneleker på torget og Nerstranda-torget, og et kulturhus med flere barneoppsettinger. Tromsø metter behovet til kunnskapshungrige, universitetsfolk og kunststudenter. De kan gå på Lørdagsuniversitetet på studenthuset Driv, eller de går på Internasjonalt Seminar torsdager. Mer og mer har en champagnekultur etablert seg, med spisesteder som serverer drinker som koster mange tusen krone. Den siste trenden er småbedrifter som har blitt etablert, for å tjene penger på å skape kulturtilbud på aldershjem. For å si det kort:Det dekkes flere behov, for flere typer mennesker, og i flere faser av livet.
Bodø er sosiologisk et mer ensarta marked. De fleste er i den yrkesutøvende fasen av livet. Og praktiske arbeideryrker dominerer. De har ikke så vanskelige behov. Kino, restauranter, disko og pub. Dette behovet er godt dekket i Bodø. Det er ikke nok innvandrere til å påvirke kulturutviklinga, sånn som de gjør i det eksotiske Oslo øst. Og det er heller ikke rikdom nok til å skape den champagnekultur som Oslo vest har.
Det Bodø har, er noen studenter og en voksende gruppe unge. Spesielt middelklassen er voksende. Disse har mer kompliserte behov. De kan stimuleres til selv å ta initiativ til nye kulturuttrykk. Her tenker jeg ikke på stimulering fra flere skattekroner, men fra vanlige positive, voksne privatpersoner. Har de makt og nettverk er det jo perfekt. En lightversjon av dugnadssamfunnet. Dette vil også betale seg på lang sikt, for en ung kultur tiltrekker seg unge fra andre landsdeler og verdensdeler, som også har med seg sine kulturuttrykk. Disse kan forhåpentligvis lære unge nordmenn å bli boende i Bodø, for å ta vare på sine gamle foreldre. Gruppen eldre pleietrengende er voksende. Og roboter er dårlig Frp-basert ”omsorgspolitikk”. Slik startes et mangfold av positive dynamikker som inkluderer samfunn og generasjoner. Man får et litt varmere samfunn.
Det politisk engasjerte uttrykket må også stimuleres. Her er raseri.nu et godt bidrag. Jeg kan kanskje tillate meg å foreslå at redaksjonen også arrangerer åpne debattmøter? Bli et politisk kraftsentrum og alternativ til de etablerte institusjonene. Større politiske miljøer har gjerne mer globale perspektiver. Dette trenger Bodø for å kvitte seg med den lokale trangsynte holdningen til alt som er annerledes. Og mer alvorlig, denne trangsyntheten er så mobbende overfor unge annerledes tenkende at disse flytter til Oslo eller Tromsø. Distriktskultur i seg selv er verken spesielt bra eller dårlig, men ”bonkulturen” i Bodø er kun negativ. Her har Avisa Nordland sviktet i folkeopplysningens tjeneste. De skriver mer enn gjerne populistiske, negative artikler om psykiatriske pasienter, men ikke at mobbekulturen i Bodø skaper disse pasientene. Bodø må bli mer varm og inkluderende.
Rent praktisk og symbolsk burde f.eks. noen ta initiativ til at Bodø kommune erklærte seg som Inkluderende Sone, etter mønster av Tromsø kommune som for noen år siden erklærte seg som Rasismefri sone.
Noen må ta initiativet til å starte de gode prosessene. Man kan ikke vente på andre, man må gjøre det selv som privatpersoner.
Relevante lenker - Kulturdebatten
"Ja vi elsker glitter og stas..." - Skriespranget - Kultur/Kommentar
"Som i himmelen" - Raseri.nu på MGP - kultur/kommentar av Tor Erlend Nordhuus
"Kjære Torgeir Grubstad" - Mediasynsing - Kultur/Kommentar av Pierre Syndenes
" MGP og bønder" - Svar til Pierre Syndenes - kultur/kommentar av Torgeir Grubstad
"Etterlysning: Kulturdebatt i Bodø" - Kultur/Kommentar av Arulnesan Marianayagam
"Kulturbyen Bodø" Kommentar av Arne Evjenth