Norges største "trosbevegelse" er verken Human-Etisk forbund eller den kristne tro. Ei heller likegyldigheten som er en hurtig voksende menighet. Nei, den trosbevegelsen som virkelig har vind i seilene for tiden, er den politiske korrekthet. En må være pinlig nøye på å ha de rette standpunktene til enhver tid, og aller helst det flertallet mener innenfor en gruppe. Dermed blir presseorganer reine menighetsblad for den politiske korrekthet, og de blir grå og kjedelige og forutsigbare. Klassekampen skal være politisk radikal. Aftenposten konservativ og Dagen kristen osv. Dette preger redigeringen av avisene i dag.

 

En avis blir først spennende og interessant når den utfordres. Når den slipper til det politisk ukorrekte. Derfor er det feil når vi nekter å slippe til politisk ukorrekte grupper som Vigrid eller Folkebevegelsen mot innvandring i debattspaltene. Skal det være debatt, må alle syn slippe til. Og det er som med troll. Det som er inhumant sprekker når det kommer frem i lyset, og trives i realiteten best i mørket.

 

Ytringsfriheten er i virkeligheten i fare i Norge. Dette fordi sterke grupper presser redaktørene til kun å ta inn politisk korrekt stoff. De redaktørene som har mot og integritet nok til å ta inn politisk ukorrekt stoff risikerer boikott og store økonomiske tap, noe som igjen fører til at eierne setter spørsmålstegn ved redaktørens lederevne. Slik utfordres pressens frihet, ytringsfriheten og trykkefriheten.

 

Så lenge det ikke er åpenbar og straffbar sjikane av grupper og enkeltpersoner, må det meste være tillatt i debattspalter. Det å ha sterke og politisk ukorrekte oppfatninger er ikke i seg selv diskvalifiserende. Likevel er det i dag en tendens til å sensurere ukorrekte meninger før de kommer på trykk. Av redsel for sponsorer, annonsører og andre som vil reagere straks deres menighetsblad trykker det politisk ukorrekte til enhver tid. Vi liker å bli klødd i øret når vi leser vår avis, og vi elsker å være enig i det som står der. Og slumrer videre i vår likegyldighet.

 

Vår kultur i Vesten er kjetterbålenes kultur. På den kulturen bygde vi vår frihet. Grunnen er selvsagt at alle religiøse og politiske synspunkter har en lei tendens til å anse seg selv som evige sannheter, og alle som avviker herfra er å betrakte som avvikere eller forrædere. Vi får et flertallsdiktatur. De som er avvikere betraktes ikke som fornyere eller utfordrere, men som onde som bevisst vil rive ned. Enten spotter de folket og det politisk korrekte eller så spotter de Gud.

 

To kjetterprosesser er velkjent i vår kultur. Sokrates ble dømt for blasfemi og trusler mot staten da han måtte drikke sitt giftbeger i Aten. Han sto for sannheten, men måtte gå i døden for sin politiske ukorrekthet. Det var et justismord av klasse. Det andre justismordet foregikk i Jerusalem, der Jesus fra Nasaret ble dømt som en blasfemiker som utfordret det religiøse presteskapet og det gode borgerskapet i sin alminnelighet.

 

Selvsagt er det rimelig å anta at en kultur som bygger på avvik måtte bli særlig nøye på rettspleie og ytringsfrihet. Men slik er det ikke i Vesten, og aldeles ikke i Norge. Ser en på tidligere tider, er kirkens massemord på religiøse kjettere og hekser aldeles uhyrlig. I våre dager er vi litt mer siviliserte, vi tier det politisk ukorrekte i hjel. Og kveler dermed den åpne debatt som fører verden fremover ved at alle synspunkter utfordres og veies før endelige beslutninger tas.

 

Hver eneste gang det er noen som skal tas, er det de som utfordrer som skal tas. De politisk ukorrekte, det flertallet elsker å hate. Hver gang en ny formulering eller doktrine blir uttalt, møter den en samlet front av politisk dumhet. Men det er en filosofisk sannhet at ethvert fremskritt innen vitenskap, kultur og i politikk oppstår på grunn av et brudd med det forutgående. Dessverre er det en tendens i vår debatt at den åreforkalkes til det kjedsommelige gjennom det politisk korrekte til enhver tid. Eller som en same sa i Honningsvågrevyen: "Jeg er same, jeg kan fleipe (med samene)."

 

Dogmene og trosbekjennelsene fra fortiden preger oss, vi er i dypeste forstand konservative og ikke progressive. En tanke når ikke anerkjennelse hos oss før den er gammel fordi det politisk ukorrekte ties i hjel.

 

Naturligvis er det ikke slik at enhver politisk ukorrekt person har rett. Antagelig er det slik at det går hundre villfarne på den ene som har rett. Men ved å kvele de hundre villfarne i deres rett på ytringsfrihet, kveler vi den ene politisk ukorrekte som har rett. Derfor må vi slippe til det politisk ukorrekte i våre papir og nettaviser. Og derfor må vi kjempe "til døden" for den tanke at jeg er dundrende uenig med deg, men jeg vil kjempe, om så inntil døden, for din rett til fritt å kunne gi uttrykk for det.

 

 

 

Om kunstverket ”Sokrates død” (1781) av Jacques-Louis David (1748-1825)

 

Sokrates diskuterer sjelens udødelighet mens han tar imot giftbegeret. Rundt ham finner man Crito sammen med sørgende venner og elever. Sokrates kone sørger alene utenfor rommet. Platon er avbildet som en gammel mann sittende ved enden av sengen.

 

Platon beskrev Sokrates død i slutten av Phaedo. Sokrates avslo Critos bønner om et rømningsforsøk fra fengslet. Sokrates siste ord var:  ”Crito, vi skylder Asklepios en hane. Vær så snill og ikke glem å betale skylden”. Asklepios var guden for helse, og det er sannsynlig at Sokrates mente at døden var kuren og friheten for sjelen fra kroppen.

 

På Wikipedia

Les mer om Jacques-Louis David
Les mer om Sokrates
Les mer om Asklepios