De var der alle sammen, alle Saltens skarpe stemmer og kvasse penner, fint iscenesatt av programleder Tord Bertinussen som en slags lokal utgave av Tore Skoglund og ”Du skal høre mye”.

 

Bjørn Lund, Iris Lyngmo, Stein Sneve, Roy Arne Salater, Anne Grenersen, Tord Bertinussen, Øivind Mathiesen, Jørgen Mathiesen, Bjørnbakk (Red. Saltenposten), Reidun Kjelling Nybø, Jan Eirik Hansen (Red. AN), nettavis for ørret og diverse journalister fra NRK. De var der alle sammen.

 

Bakgrunnen for pressemøtet var en masteroppgave fra Birgit Røe Mathiesen om lokalavisers noe tette forbindelser til kilder. I sin oppgave hadde Røe Mathiesen forsket på blant annet lokalavisene Fremover, Helgelands Blad, Namdals-Avisa.

 

Hun hadde kommet frem til at 82-87 % av redaksjonelt stoff handlet om elitekilder som ordførere og lignende, mens kun 13-18 % var fra Ola Dunk. Mellom hele 49-55 % av stoffet var såkalt ”enkildestoff” mens bare 15-24 % var konfliktstoff. Birgit Røe Mathiesen sa det treffende at ”jo tettere og mindre samfunn, jo vanskeligere å være journalist”

 

Journalister kan i dag i liten grad sette agendaen selv, for det er nå en redaktørs oppgave. Fra før av vet vi at lederartikler i AN preges av mest ros og lite refs til næringslivet, det er ett velkjent og veldokumentert fenomen. Det redaksjonelle en-kilde stoffet til AN er muligens så høyt som oppe i hele 60 %. Og det er neppe bedre eller verre en andre aviser i samme størrelse.
 

Det var for øvrig bred enighet om at det var en ”viss” nærhet til kildene i Avisa Nordland, AB24, NRK og Saltenposten. I tilfeller av nærhet til kildene forsøker journalistene å delegere arbeid videre, noe Anne Grenersen i AN tydeliggjorde.
 

Panelet var et godt og nødvendig initiativ, men det blir platt og overfladisk å konstatere at nærhet til kildene er problematisk i en liten by som Bodø. Det er heller i bunn og grunn opplagt for en og enhver tenkende sjel.

 

Så et ”nærhet til kilde” eksempel til ettertanke:
Prinsesser har vi forøvrig lite av i Bodø, men en egen prinsessevei hadde vel vært på sin plass. Når små søte journalistbarn ber foreldrene om å få møte ordføreren, etter at de på eget selvstendig initiativ har funnet ut at Bodø trenger en prinsessevei, så synes jeg dette er et fint tiltak av små barn. Den gode ide blir førstesideoppslag i AN. Reportasjen blir helt korrekt dekket av en ikke- inhabil journalist, og avisa er på trygg grunn i forhold til for stor ”nærhet” til kildene. Bra jobbet AN!

 

Jo nærmere objektivet, dess mindre perspektiv og omvendt proporsjonale størrelser.

 

Børre Arntzen i panelet var ikke overrasket over at det ikke er særlig kritiske kommentarer til næringslivet sammenlignet med det offentlige. ”Vi skal tjene penger. Vi er jo en del av næringslivet også”, sa Børre Arntzen. Redde er de i alle fall for å kritisere venner og bekjente som de kan støte på. Enten på et foreldremøte på skolen, på City Nord, Glasshuset eller på vinmonopolet en sen ettermiddag.

 

Er journalister ufrie mennesker som rir redaktørens kjepphester og pleier næringslivets interesser med en ”Vi skal tjene penger” holding til journalistfaget sitt?

 

Hvorfor klarer ingen i et samlet pressekorps eller redaktøren i AN å stille spørsmålet ”Hvordan opprettholde god kritisk journalistikk kombinert med lojalitet til lokalsamfunnet?” Kilder er problematisk i et fredet lokalsamfunn.

 

Diskusjonen gikk internt mellom avismediene om hvorfor de var ”snille” med egne annonsører og slemme mot politikere. Svaret ble i mine øyne ganske enkelt. De tjener ikke penger på politikere.

 

 

 

Bilder

 

Øverst: møteleder Tord Bertinussen og debattpanelet med Stein Sneve, Børre Arntzen, Arild Bjørnbakk og Birgit Røe Mathiesen

 

Midten: Redaktør i Avisa Nordland Jan-Eirik Hanssen