Jeg kunne like greit ha brukt en slakterkniv, og trolig fått et bedre resultat enn jeg fikk med barberhøvelen. Gammel, sløv og om jeg ikke tok helt feil, litt rusten også.

 

De mørke skjeggstubbene sto seg fint til de mørkerøde blodstripene som gikk nedover kinnet mitt. Føkk! Det maltrakterte trynet, samt en fylleånde som bare ikke lot seg knekke, ville selvsagt vekke et par sladderkåte nabokjerringers nysgjerrighet. Det fikk gå, samma faen, ut skulle jeg.

 

Før lang tid var gått sto jeg utenfor et stort vindskjevt hus med et neonskilt i rødt hvor det stod ”Ritas bar og pub”. Vel, det pleide å stå Ritas bar og pub. Noen kreative sjeler med kunstnerisk teft og sprittusj, hadde døpt om Ritas til Dritas. Dette passa puben ganske bra i grunn. Drita bar og pub var kjent for å trekke en viss type mennesker, et klientell som helst sitter inne når sola skinner.

Vel, utenfor ble jeg stående i et lokalt skybrudd - som tilsynelatende alltid åpnet slusene over meg, og prøvde å tenne en gjennomvåt sigarett, men ga opp, for så å slenge den i grøfta. Ingen krise, det var ikke røyken jeg kom hit for. Servitrisa smiler høflig, men påtatt, da jeg entrer og slenger meg tungt ned på min faste barkrakk. Bartenderen har alt et glass klart, og serverer brun glede før jeg rekker å ytre mitt ønske.

 

     - Litt tidlig ute i dag, spesiell anledning, en feiring kanskje?
     - Pøh, feiring du, det er fjortende februar, hva skal man liksom feire da, har noen dødd?
     Jeg angret på min høviske oppførsel, men han så ut til å ta det hele med et smil.
     - Den er grei den kompis, men jeg skal feire og roser er alt kjøpt inn, så oppfør deg pent – og ikke få servitrisa i dårlig humør...

 

Det er ikke det at jeg ikke har trua på kjærlighet. Det finnes sikkert dem som fortsatt har Amor høyt i kurs. Men la meg slippe å ha en felles dato hvor vi alle skal springe rundt og svi av tusener på tusener av kroner, alt for at vi skal få proklamert hvor forelska vi er. Valentine´s day er og blir et amerikansk ”sug- penger- ut- av- forbrukeren-konsept” som har blitt tatt hjertelig imot av konsumforbrukernasjonen over alle konsumforbrukernasjoner, og det med åpne armer. På denne dagen handler vi roser, blomster og gaver for millioner, små og store bamser – med påsydde smil - og rosa flistepper med I LOVE YOU 4EVER på.

 

Er det dette som er kjærlighet? Dyre gaver og falske løfter?

 

Har du ingen valentine for dagen, da må du enten være taper, avviker, eller i bestefall, død. Hva om man flytter til Saudi-Arabia? De har på denne dagen et forbud mot alt salg av artikler som kan inspirere til kjærlighet. Nu ja, det hadde blitt litt drøyt, selv for en dranker som meg. Og når vi først snakker om dranker. Jeg var ikke alene langs baren, og tross at puben ikke hadde vært åpen i mer enn et par timer, var min nabo alt mer enn middels drita.

 

     - Jeg elsker eksen min, mumlet han stille.
     - Eksen? svarte jeg.
     - Er hun pen?
     - Pen..? Jeg synes nå det.
     Han skottet bort på meg, han så nesten edru ut, men det gikk fort over. Han holdt glasset med den brune spriten opp mot lyset og myste.
     - Jeg liker egentlig bare øl jeg, også sånne drinker man får i Syden, sånne med paraply i vet du. Denne dritten sender meg rett i rennesteinen. Alene på Valentine´s day, og det forlatt i byens slum, jeg ser det for meg.
     - Da er det godt at du er drita da, når du havner i rennesteinen. Ekke noe særlig å ligge der edru vettu, og full blir man ikke på drinker med paraply i.
     Jeg myste igjennom mitt eget glass og kunne se et hvitt skilt med ”Røyking Forbudt” limt fast i bardisken. Et røyking forbudt skilt på en bar er stadig noe malplassert. Det hører liksom like godt hjemme som et blinkende nødutgangsskilt på et hjem for blinde, men likeså er det høyst nødvendig at dette befinner seg her, for alles beste.
     - Hun har blitt feit, sa han og smilte – like mye til glasset – som til meg.
     - Og det blir ikke så faens lett for hu å finne seg en som meg igjen.
     Han bet i seg en hoste rie forsaket av det sterke brennevinet.
     - Jeg har jo spenn jeg, kan nesten si at en er rik, det drar damer det.
Han gliste bredt, denne gangen til meg, og denne gangen kunne han ikke holde tilbake hosteriene.
     - Fint, da skåler vi for det.
     Jeg løftet glasset, han og, og så skålte vi høytidelig.
     - For rennesteiner og ekser.
     - For rennesteiner, ekser og Valentine´s Day …

 

Et sted utenfor står en blomsterhandler og gnir seg i hendene ettersom bestillingene på blomsterbuketter strømmer inn. I det fjerne høres, om man legger fantasien til, Amor som skyter vilt med en AK- 47, proppfull av kjærlighets ammo. Det er februar, fjortende februar. Vi feirer Valentine´s Day. For faen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Om Mikal S. Ellwood

 

Mikal Skår Ellwood ble unnfanget ved et uhell i Israel av engelsk far og norsk mor en gang i april, for snart 28 år siden. Siden født og oppvokst i Tønsberg, hvor han en regnværsdag i februar 2001, emigrerte til Oslo for å prøve lykken som sofanomade. Misslyktes i sin helet og kom slukøret tilbake høsten 2007 - med kone, to barn og katt. Siden har ingen sett ham, men det ryktes at han sitter fra sen kveld til tidlig morgen og skriver blogg.