Rasisme - Kommentar
Hvor er Negerland, Truls Fyhn?
Tekst av Eirik Junge Eliassen, Illustrasjonsfoto fra filmen Svidd Neger
Publisert første gang: 17.01.2008
Det synes som om respekterte polititjenestemenn over middagshøyden i livet har en tendens til å henge igjen i sin egen glanstid, og bokstavelig talt omdefinerer samtidens trafikkregler etter eget forgodtbefinnende.
Småguttaktig insisterer politimester Truls Fyhn på å bruke ordet ”neger” som betegnelse på et medmenneske. Han er anmeldt, noe han mener er absurd. Å forlange politimesterens avgang kan virke noe dramatisk, men jeg vil på det sterkeste oppfordre Fyhn til å lukke opp vinduene og lufte ut kontoret; for der lukter det gammel fjert. I det minste bør Truls Fyhn åpne opp for at det er mulig at noen av hans borgere føler seg støtt av hans historieløse stahet. Rett eller galt, sedvane eller ikke; poenget er at vi må lytte, tilegne oss ny kunnskap og være varsomme med utrykk som kan brukes nedlatende. Slik jeg aner at politiet ikke liker karakteristikker som ”purk”, ”pink” eller ”snut”.
En kort geografitime
I all respekt Truls, tillater jeg meg å ta en rask geografitime. I hovedsak kommer svensker fra Sverige, skotter kommer fra Skottland og kinesere fra Kina. Hvis det finnes en ”neger” eller ”negresse”, bør det ikke da finnes et ”Negerland”? Så vidt meg bekjent gjør det ikke det. Ergo er ordet en kunstig konstruksjon, uansett hvordan det brukes.
De siste 20 årene vi hatt en eksplosiv vekst i antall medmennesker fra andre kulturer. I min oppvekst i Tromsø på 70- og 80-tallet kan jeg sjelden erindre og ha hørt noen bruke ordet ”neger” nedlatende. Heller brukt som noe litt fremmed og eksotisk. Det er troverdig når min foreldregenerasjon forteller at dette i hovedsak ikke har vært ment negativt. Ordet ”neger” har vært brukt av mangel på et bedre alternativ, og på folkemunne betegner det bare en kulør i fargeskalaen. Like ufarlig som at innholdet i krydderhylla lød fabrikantnavnet ”Negro”. Like ufarlig som våre hjertegode bestemødre heklet grytekluter med afrikanere på. Da var dette spennende, Truls, men verden har gått et steg videre. Minner også om at det i hovedsak finnes to måter å bruke tilnavnet kjærring på her i Nord-Norge. Vi registrerer – og aksepterer at noen føler ordet ”neger” nedlatende, og de fleste av oss er rede til å respektere dette. Da trenger vi ny kunnskap. Her er noe:
Fra latin
I følge afrikansk ungdom i Norge (AYIN) og latinske ordbøker, er ordet neger avledet fra latinske niger, et ord som angir fargen sort. Samme sted lærer oss at det latinske niger og kan bety formørkelse, sørgelig, fæl, noe som bringer ulykke, og det som tilhører underverden. Vi finner her også en link til ordet necro (død), og vi vet at slaveeiere forbannet sine afrikanske slaver med ordet nigger. I denne konteksten snur problematikken seg for mange, og vi forstår at det er sårende. Jeg vil gå så langt som å si at en grunnleggende plattform for all medmenneskelig respekt, er at vi unngår å bruke ord vi kan anta at vil såre et medmenneske, om han er fra Rana, Tana eller Ghana. Så enkelt er det. Jeg nekter å tro at ordet fortsatt vil smelle i Tromsø Politistasjons vegger etter at alle vanlige folk har slutta å bruke ordet. Dette fordi jeg anser de fleste av Truls Fyhns medarbeidere for gode mennesker, noe som burde være et selvsagt kriterium i politiyrket.
Flere ubrukelige ord
Dessverre er det slik at vi omgir oss, uvitende, med flere tvetydige ord enn vi aner. Jeg går med vilje ikke inn på skjellsordet svarting. Jeg har lært at en negresse er en vakker kvinne med mørk hud, men dessverre er det slik at noen føler seg krenket av betegnelsen da det kan brukes med en erotisk klang. Jeg respekterer dette. En mulatt har for meg alltid vært en betegnelse på et menneske med for eksempel norsk far og afrikansk mor. I følge Cappelens Leksikon er ordet er utledet fra det spanske ordet mulo, som betyr muldyr. Muldyr er blanding av esel og hest. Et trekk-, laste-, og ridedyr. Jeg respekterer, på lik linje med mange andre uvitende nordmenn at dette kan føles sårende. Vi har lært, og vi forstår. Gjør du, Truls Fyhn?
Hva skal vi si da?
Det er enklere enn vi tror. En gutt fra Afrika er afrikaner. Skal vi fortelle hvor noen kommer fra kan vi si at han har gambisk og norsk bakgrunn, eller hun er halvt kenyansk.
Vi har ikke behov for nedlatende betegnelser på våre medmennesker. Forhåpentligvis ser vi sammen fremover mot et trygt og godt samfunn der alle føler seg sett og verdsatt for det de egentlig er. Et Tromsø der ingen tilsidesettes av nedsettende karakteristikker. Hudfargen forteller ingenting om et menneskes egenskaper. Ønsker politifolk å bygge bruer mellom seg og ungdom av annen kulturell bakgrunn, foreslår jeg at de ikke følger Truls Fyhns eksempel.
En cola med gutta, Truls?
I mitt virke møter jeg ukentlig ungdom med bakgrunn i mange forskjellige kulturer, også afrikanere. Jeg inviterer deg herved til en cola med gutta, som sikkert kan nyansere ditt syn på betegnelsen neger. Du er en respektert mann, Truls Fyhn, men nå balanserer du hårfint på råtten plank. Ring meg.
Relevante lenker
" - Neger, helt ok" - VG artikkel (19.09.2007)
"- Det er nedverdigende" - VG artikkel (19.09.2007)
"Truls Fyhn får kritikk" - Aftenposten artikkel (09.110.2007)
"Fyhn anmeldes for rasisme" - NRK artikkel (24.09.2007)
"Stolt av å være neger" - iTromsø.no artikkel (29.09.2007)
Eirik Junge Eliassen er født i Tromsø i 1969. Etter lang fartstid som skuespiller har han nå tatt til på teologistudiene. Eirik Junge Eliassen ble i desember 2007 intervjuet av Nordlys. Les intervjuet her.