Hva er godet med å ha en mest mulig stor by som mange politikere og ikke minst administrasjonen ser ut til å ønske seg? Er det dette folk regner for urbanitet? Er det at en slår opp flest mulig bygg eller er det en by som tjener befolkningen best mulig i ulike tidsepoker? På begynnelsen av femtitallet ble Hernesbygda utslettet i forbindelse med at Forsvaret bygde ut det vi i dag kjenner som Bodø Hovedflystasjon. Fantastisk! Tenk det, en hel bydel utslettet! En fin gjeng toneangivende næringslivsfolk som i enkelte tilfeller også fungerte som politikere, som sterkt bidro til at byen fikk flyplassen hit. Resultatet var bla. at et av Nord-Norges største potensialer mht. dyrkamark, med et pennestrøk forsvant av kartet, og nå er det på`n igjen for n`te gang som Terje Nilsen sang på sin forrige plate.

 

Noen har regnet ut at Norge har mindre jordbruksareal pr. innbygger enn det som finnes i f.eks. India med verdens nest største folketall. Det bor da i guds navn under en halv million innbyggere i Nord-Norge og i Bodø har de helt klart byggegrunn andre steder i kommunen. Er det så sikkert at Bodø vil vokse inn i himmelen som Babels tårn? Skal vi bygge et ”Manhatten” med høyhus som reiser seg opp av havet? Neppe riktig løsning, men vi skal heller ikke bo i en værnet rekreasjonsby. 

 

Den siste tiden har Aspmyra eller til og med et nytt sykehus vært foreslått lagt til Rønvikjordene. Asfalt! Asfalt! Asfalt! Det gnåles om asfalt, betong og graverier over alt. Spader og graveredskaper kan tydeligvis ikke vente på å komme i Rønvikjorda. Byplansjef Jørn Roar Moe babler i vei til Bodøs befolkning og sa AN ”Det er greit å tjene penger så lenge det ikke er på fellesskapets bekostning”. Her er det tydelig at Moe har mer enn en tunge. Han har allerede lukta av mørtel i nesa. Det er selvsagt hans ambisjon å tjene penger på fellesskapets bekostning. Hva skal bygges på Rønvikjordet kan man spørre seg. Griskeriet kjenner ingen grenser. Grav! Grav! Grav!

 

Det får holde med beplantning av Rønvikjordene, samt et rekreasjons- og parkområde for FELLESSKAPETS BEKOSTNING. En levende park, med store, vindskjermende trær, benker, fotballbaner, grillsteder eller turstier som alle kan bruke. Nye grøntarealer for folket, ikke blokkbygging for et fåtall entreprenørers fete bankkonti. Rønvikjordene først og fremst bør være et rekreasjons- og parkområde for byens befolkning. Dette kan fint kombineres med fortsatt jordbruksdrift.  Vi ønsker trivsel og livsutfoldelse, idedugnader, og altså bevaring av verdifull jord.

 

Dette er da jorder som har vært dyrket i over ett hundre år. Nei, det er ikke bare å spadde jorda opp alle dere gravemskinfetichister og resten av byfornyer-mobben. Bodin Gård og Rønvikjordene er et livgivende gårdsbruk, viktig for matproduksjon, viktig som rekreasjon, viktig for luft og lys. En såkalt ”grønn lunge”. Det er viktig at nye generasjoner kan lære om å ta vare på dyr, vise omsorg for naturen, lære at denne kloden har store problemer med å overleve menneskenes ødeleggelse i form av en hasardiøs utplyndring. Hvem sitt ansvar er det å ta vare på den for våre etterkommere?

 

Jordvern er viktig og Rønvikjordene omhandler en av landets største jordvernsaker. De krefter lokalt som ønsker utbygging, er så sterke at mye skal til for å hindre en utbygging, kanskje bare sentrale myndigheter. Ja, det blir så fantastisk flott med betong på Rønvikjordet. Sikkert flott å ferdes ved Elveparken langs blokker, parkeringsplasser, butikker, fotballstadioner og sykehus av sement tett opptil, samt 10 år med støy fra selve utbyggingen hjelper nok også på.

Verdien av Rønvikjordene med tilrettelegginger er av mye større totalverdi for Bodøs befolkning enn en utbygging. Et godt forvaltet kulturlandskap nært byen er en ressurs for trivsel i nærmiljøet og som ikke kan måles i kroner og øre.

 

 

Relevante lenker

 

"Grillet Utviklings og Miljøverneministeren Erik Solheim" - Artikkel på raseri.nu