Generalsekretær Petter Eide i Amnesty International kaster en brannfakkel inni debatten om menneskerettigheter i bladet Sykepleien. Han trekker fram tortur som et spesielt tema for helsesektoren. Helsearbeidere er ofte involvert i tortur på torturistenes side i land der menneskerettigheter står svakt. Men de står også på den motsatte side, av den grunn at de møter ofrene når de må ha behandling.

 

Petter eide har helt rett når han videre hevder at norske leger og sykepleiere ikke blir godt nok undervist om dette, hvis de da blir undervist om dette i det hele tatt. Derfor er de lite i stand til å diagnostisere og gjenkjenne tortur og hvordan de skal rapportere om det.

 

Dessuten er det et stort problem at "laugsmentaliteten" blant helsepersonell verden over er slik at de fleste kvier seg for å sladre på kolleger når disse begår overgrep. Derfor trengs det en grundig diskusjon blant helsearbeidere, fordi helsearbeidere via etiske kjøreregler er forpliktet til å stå på offerets side. Alt menneskerettsarbeide fordrer at vi har varslere som har mot og integritet til å si fra. Ingen er mer velegnet til å være varslere enn helsepersonell som ser følgene av overgrep.

 

Dessverre er det i praksis i dag slik at å melde kolleger oppleves å være i strid med den indre solidariteten med egen profesjon. Problemet med en slik solidaritet er at den kan dekke over og overse overgrep mot mennesker. Dette er et dilemma helsepersonell må bli mye mer bevisste på.

Så til tross for at alle etiske regler påpeker at lojaliteten til pasienten er det avgjørende så er såvel leger som sykepleiere elendige varslere og svikter dermed egne yrkesetiske regler.

 

Det er på høgt tid helsepersonell bevisstgjøres på problemstillinger der de kan bli nødt til å varsle fra om overgrep fra kollegers side, ikke bare ute i den store verden, men også her i Norge. Også her finnes overgrep. Særlige står aggressive pasienter i fare dersom de har mye behandling av helsepersonell på tomannshånd. Fristelsen til å ta igjen kan i noen tilfeller være overhengende. Spørsmålet er: Vil kolleger våge si fra om de ser slagmerker og andre tegn på at en kollega har begått overgrep? Svaret må nok her være et entydig nei. Da må noe gjøres for å endre holdningene. Største ansvaret har selvsagt våre medisinska fakulteter og sykepleie og vernepleiehøgskoler. Men dette gjelder også psykologer, sosionomer, barnevernspedagoger, omsorgsarbeidere og alt personell som arbeider med mennesker.

 

 

 

Om Bildet

 

Bildet er fra det kjente S-21 Tuol Sleng Genocide Museum i Phnom Penh, Kambodsja. Det var en tidligere skole som ble konvertert av Røde Khemer til fengsel og er idag ett symbol på torturens grusomheter. Bildet er fra en av torturcellene og bildet på veggen er en av 6 fanger som ble funnet døde i sengene etter frigjørelsen av Kambodsja. Les mer om S-21 Tuol Sleng Genocide Museum på Wikipedia