Melodi Grand Prix- Kommentar
MGP og bønder
Tekst av Torgeir Grubstad
Publisert første gang: 08.01.2008
Jeg er gjort oppmerksom på at jeg figurerer på nettsiden raseri.nu, og takker for oppmerksomheten samtidig som jeg gratulerer med det som kan bli et glimrende debattforum for ting som skjer i byen. Nå til Pierre Syndenes’ (heter han det?) karaktermord på undertegnede. La meg kjapt forklare min MGP-bakgrunn.
I snart 35 år har jeg levd i, og på siden av, dette sirkus. Helt siden jeg på 80-tallet fikk MGP-fenomenet tredd over mitt arme hode. Som restauratør i Chateau Neuf bivånte jeg opptil flere finaler. Før den store dagen hadde NRK snekret og artistene øvd i ukevis, og besøkt vår lille restaurant. Opptil flere ganger om dagen. Og natten. Alt finansiert over lisensen. Jeg led meg gjennom Dollie de Luxe, Bobbysocks, Kate Gulbrandsen og Karoline Krüger.
Og allerede da lo de fleste involverte artister av hele greia. Plater solgte de ikke. Turneer dro de heller ikke på. Uansett hvor mye de vant. Men så var det jo det med hyra, da. Man skal jo leve mellom showene. Det var ikke før man begynte å få litt dårlig råd på Marienlyst, og tok et velregissert plastikkmenageri ut til PR-hungrige rådmenn og ordførere med liten selvtillit, at det gikk av skaftet. Mitt lille anliggende er at det aldri må bli en kommunal oppgave å sponse glatte og intetsigende TV-show. Uansett hvor mye man tror og håper på storinnrykk av turister og næringsetableringer. At Bodø og Kongsvinger skal bli svimle av positive ringvirkninger skal jeg få lov å tvile sterkt på.
Syndenes gjør et poeng av sine gårdbrukerrøtter, og at MGP morer etterkommere av enkle bønder. Som vi visstnok skal stamme fra hele bunten. Jeg fatter ikke hvor han har det fra. Jordbruksland er i manko her nord. Selv har han mold under fingerneglene, og ber meg lete etter mine bonderøtter. De finnes ikke. Vår familie har i generasjoner fått sitt utkomme fra havet, så jeg kan ikke hjelpe ham. Men at bønder finner morskap i, og tid til MGP, kan jeg godt forstå. Det er verken spesielt givende eller tidkrevende å se på at gresset gror.
Rikshomse? Per Sundnes? Ja visst. Dagen før delfinalen i MGP hadde nettstedet Gaysir en kåring av de ti homofile menn med mest makt i Norge. Erling Lae ”vant”, mens Per Sundnes kom på 7. plass. - Det er jeg stolt av, sa Per. Jeg ville bli stolt hvis Per Sundnes i beste sendetid kalte meg en (sitat) ”forkvaklet lokalsynser med altfor stort ego”. Jeg er derimot litt oppgitt over at Syndenes fremstiller meg som homofob, og at jeg har tildelt programlederen et par tette machoslag i ballene. Han om det.
Mine inserater i Avisa Nordland kommer ikke med bruksanvisning. Det må jeg kanskje revurdere etter å ha lest Syndenes. ”Tolv primater i en fotballhall” ble for meget, men her kommer en litt forsinket fasit. Utgangspunktet var en fryktelig dårlig låt fra Avalance, med ubehjelpelig språk og tittel. ”Two monkeys on a roof”. Jeg tok meg bare bryderiet med å telle antall artister. Det ble tolv. Primater. Som undertegnede, og kanskje Syndenes. Hvis han nu kommer seg opp av seg molda.
Med vennlig hilsen,
Torgeir Grubstad
Forkvaklet lokalsynser med altfor stort ego
Relevante lenker - Kulturdebatten
"Ja vi elsker glitter og stas..." - Skriespranget - Kultur/Kommentar
"Som i himmelen" - Raseri.nu på MGP - kultur/kommentar av Tor Erlend Nordhuus
"Kjære Torgeir Grubstad" - Mediasynsing - Kultur/Kommentar av Pierre Syndenes
" MGP og bønder" - Svar til Pierre Syndenes - kultur/kommentar av Torgeir Grubstad
"Etterlysning: Kulturdebatt i Bodø" - Kultur/Kommentar av Arulnesan Marianayagam
"Kulturbyen Bodø" Kommentar av Arne Evjenth