Et forskningsprosjekt i Bergen viser at når gutter er urolige på skolen, stemples det ofte som atferdsproblemer. At vanskelige følelser kan ligge bak konsentrasjonsvanskene blir altfor ofte oversett.

Når har et barn alvorlige konsentrasjonsvansker? spør Astri Lundervold, førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen. Hun har gjennom forskning funnet ut at det er altfor lett å sette feil diagnose eller merkelapp på urolige barn med konsentrasjonsvanker og dermed gjøre vondt verre. Hvis en lærer varsler om konsentrasjonsvansker, er det ti ganger så sannsynlig at barnet har følelsesproblemer. 2,5 prosent av guttene har både konsentrasjonsvansker og følelsesmessige problemer. Det samme gleder bare 1,5 prosent blant jentene. Lundervold mener en må spørre om det er en grunn til at de med konsentrasjonsvansker ikke følger med i timen. For noen kan det være lærevansker som ligger bak konsentrasjonsvansker. Andre opplever vanskelige familieforhold, noen har en distré væremåte, andre har alvorlig psykisk sykdom Ved å søke til kjernen i vanskene, kan eleven mestre skolehverdagen bedre og slippe å bli misforstått.

Det første man må gjøre ved problemer i skolen er å snakke med barnet og foreldrene, understreker Lundervold til avisa Vårt Land. Foreldre ser barnet i en annen setting enn lærerne. Dessuten gjelder det at så vel foreldre som lærere er klar over at det er mulig å gjøre feilvurderinger. Forskere i Bergen regner med at rundt 7 prosent av barna i småskolen har psykiske problemer de trenger hjelp til å mestre. Universitetslektor Anne Håland ved Universitetet i Bergen mener en må gjøre barna nysgjerrige på teksten før en gir seg i kast med den. Ofte har det skjedd noe i friminuttet som kan forstyrre arbeidet i klassen. Da er det viktig å fokusere på teksten før elevene skal i gang med å lese den. Hun mener det er lettere for eleven å lage bråk når de ikke forstår vitsen med å lese eller høre etter.