Redaksjonen Raseri.nu
ALT OM: Tromsø Internasjonale filmfestival - TIFF
Vel overstått, hva nå – TIFF?
2010 var året da 20-årsjubileet for Tromsø Internasjonale Filmfestival ble markert med billettrekord. Og ikke minst: kunst, nordområdepolitikk og kommers fant hverandre i en ambisiøs nordområdepolitikk.
Fra den spede begynnelse i 1991 med 5 000 solgte billetter har vi fått en selvbevisst nasjonal aktør med uttalt ambisjon om å prege utviklingen i nord. TIFF er norges største festival, uansett sjanger. Billettrekorden ble knust og det magiske tallet 50 000 solgte billetter ble rundet med god margin. Det er godt utført jobb og slett ikke å kimse av.
Russland og Norge har underskrevet en avtale om kulturutveksling, og film er her spesielt nevnt. Den russiske filmen Hipsters var åpningsfilmen og valget uttrykte tydelig TIFFs ønske om forbrødring på tvers av landegrensene, selv om enkelte journalister fra Oslo rynket på nesen. Tre norske statsråder besøkte TIFF og uttalte at kultur er næring og næring har et eller annet med kultur å gjøre. Borte er den gamle rødgrønne kritikken av kapitalismen. Tallene taler sitt tydelige språk: 4 % av sysselsettingen i Norge er innen kultursektoren og statens bevilgninger har i år økt med 2,5 %. Og alt tallene skal opp, ifølge intensjonen til kulturminister Anniken Huitfeldt som holdt åpningstalen. Næringsminister og tidligere kulturminister Trond Giske besøkte TIFF for tolvte gang, og professor Tori Stødle ved Kunstakademiet i Tromsø hadde møte med Sparebanken Nord-Norge for å lære banken ett og annet om å tjene penger på kunst. Hvem kremtet forsiktig om at kunstnerne var i lomma på storkapitalen?
Det to år gamle forumet Below Zero skal hjelpe dokumentarfilmskapere til å pitche, det vil si selge seg inn for de store TV-selskapene og dermed skaffe seg finansiering. Nord-norsk Filmsenter (NNFS) har tatt initiativet til forumet som fant sted under TIFFs beskyttende seminarvinger. Regissør Knut Erik Jensen uttalte i denne forbindelse til Nordlys: ”Dette er veldig interessant. Hit kommer toppfolkene fra internasjonale TV-stasjoner, som vil bringe prosjektene ut i verden.”
Men der det er penger, der det også krangling. Nevnte NNFS og eierne, de nordnorske fylkeskommunene, brukte et annet av TIFFs seminarer til å framføre sine diametralt motsatte syn på NNFS sin framtid. I en utredning konkluderes det med at nordnorsk filmiljø må slås sammen for å utnytte ressursene bedre. Det ligger i kortene at eierne bruker sin makt og at NNFS blir flyttet mot sin vilje fra Honningsvåg til Tromsø, Bodø eller FilmCamp Målselv. Eierne har sentrale landsdelspolitikere, som musikeren og APs Tove Karoline Knutsen, med seg når distriktene ofres. Det er nye toner som spilles av gamle raddiser.
Som ikke alt dette var nok, har Svalbard Reiseliv as nettopp tatt initiativ til en arktisk filmfestival i Longyearbyen, i samarbeide med TIFF og den russiske filmfestivalen Northern Travelling Filmfestival.
Hvor mange fly alle de nå nevnte ser for seg vil fylles av filmturister på vei mot nordområdene, vites ikke, men disse ambisiøse musketerer drømmer neppe om småtterier. Noe sier oss at utslippet av CO2 i de sårbare arktiske områdene vil øke. Staten må stille opp med CO2-kvoter, det gjør staten nok. Filmfolket har kanskje sviktet miljøvernerne, men de har fått nye venner: de rødgrønne politikerne og næringslivet.
PRISVINNERE PÅ TIFF 2010
Det er delt ut seks priser på årets Tromsø Internasjonale Filmfestival:
AURORA-prisen deles ut av Tromsø Internasjonale Filmfestival. Auroraprisen
(NOK 100 000) gar til den norske distributøren som sørger for at vinnerfilmen kommer på kino.
I tillegg står vår samarbeidspartner BUG for digitalisering av vinnerfilmen. Dette gjør det mulig for filmen å bli distribuert og vist digitalt på kinoer i hele Norge.
Prisen går til: THE DOOR/DIE TÜR (Anno Saul, Tyskland)
Årets jury: Kjell Billing (pensjonert filmarkivar, Oslo), Gerd Bjørhovde (styreleder TIFF 2000–2009, Tromsø) og Ann-Helen Erichsen (Kinosjef Lillestrøm kino)
FIPRESCI-prisen er den internasjonale kritikerprisen.
Prisen går til: 10 TO 11 (Pelin Esmer, Tyrkia)
Årets jury: Geir Kamsvåg (sjefsredaktør, Film&Kino, Norge), Vladan Petrovic (Screen International, Serbia), og Kieron Corless (viseredaktør, Sight & Sound, England)
Don Quijote-prisen deles ut av FICC-juryen. FICC er den internasjonale paraplyorganisasjonen for filmklubber.
Prisen går til: WHISPER IN THE WIND (Shahram Alidi, Irak)
Årets jury: Kai Arne Jenssen (Tromsø Filmklubb, Norge), Monika Hürlimann (Kino Rosental, Heiden, Sveits), Gert Weidenfeld (Die Fähre Filminitiative, Wuppertal, Tyskland)
Den Norske Fredsfilmprisen/Norwegian Peace Film Award deles ut i samarbeid mellom Tromsø Internasjonale Filmfestival, Senter for fredsstudier ved Universitetet i Tromsø og Studentnettverk for fred.
Prisen går til: THE OTHER BANK (George Ovashvili, Georgia/Kazakhstan)
Årets jury: Erik Smith Meyer (filmskaper, Tromsø), Jochen Peters (Flykninghjelpen, Oslo), Lodve Svare (Senter for fredsstudier, Universitetet i Tromsø), Suvimarja Vuontela (Studentnettverk for Fred, Tromsø), Hege Widnes (Cinematekleder, Verdensteatret Cinematek, Tromsø)
TROMSØPALMEN går til den beste filmen i kort- og dokumentarfilmprogrammet Film fra Nord. Vinneren får € 5000.
Prisen går til: Å PUSTE UT MUSIKK (Trond Eliassen, Norge)
Årets jury: Marja Pallassalo, (PR-ansvarlig for kort- og dokumentartfilm, Finlands filmstiftelse), Andreas Fock (Festivalsjef for kortfilm, Svenska Filminstitutet), Reuben Sletten, (Redaksjonssjef for Program Riks i NRK i Tromsø)
Silver Audience Award er publikumsprisen til Tromsø Internasjonale Filmfestival. Publikum kan sende inn sin vurdering av filmene de har sett, og den filmen som kommer best ut vinner reklametid på kanalene Silver og Star! til verdi av kr 250 000,-
Prisen går til: FOR A MOMENT, FREEDOM (Arash T. Riahi, Østerrike/Frankrike/Tyrkia)
Fjellfinnhua
Filmskaper Guro Saniola Bjerk ble drapstruet og kalt rasist, da hun som radiojournalist brukte ordet ”fjellfinnhua” (samelue) på direktesendt markering av Samenes Dag for sju år siden. Etter eget utsagn var hun ikke klar for å ta noen debatt den gang, men det er hun nå, og gjør det med den personlige kortfilmen / dokumentaren Fjellfinnhua.
For henne er ei fjellfinnhue bare ei fjellfinnhue, og det preger den lette måten hun tar debatten på. Etter eget utsagn er det ikke hennes oppgave å lage en film hvor folk sier ”det var en balansert film, la oss gå på cafe”.
Genremessig er filmen en postmoderne hybrid av dokumentar og personlig opplevelse av en litt rar verden, som den framstår for en norsk kvinne bosatt i sameland.
Filmen hadde stått seg på å intervjue flere enn den frittalende politikeren Inga Lill Olsen og en liten handfull nordmenn om retten til å fortsatt kunne fiske i Finnmark. Samtlige medvirkende, inkludert Bjerk som tar stor plass med sine ironiske kommentarer, framstår som lite reflektert. Det skal riktignok sies at flere hadde trukket seg, og den eneste samepolitikeren som stiller opp er sametingspresident Egil Olli.
Etter reaksjonene i salen å dømme, er dette en litt morsom og provoserende film, men noe man hadde klart seg greit uten.
Av Arne Evjent
The most dangerous man in America
Denne dokumentaren rekonstruerer historien om Daniel Ellsberg, byråkraten i det amerikanske forsvardepartementet Pentagon som lekket hemmelige papirer til New York Times, og ved det bidro til å stoppe Vietnamkrigen. Ellsbergs interne utredning i Pentagon viste at alle presidenter som bidro til krigen hadde undergravd grunnloven og bedratt offentligheten. Utenriksminister Robert McNamara lot være å offentliggjøre utredningen, som gjorde at Ellsberg lekket de 7 000 sidene til New York Times i 1971. Utenriksrådgiver Henry Kissinger kalte Ellsberg ”Den farligste mannen i Amerika”. Høyesterett avviste tiltalen på 120 års fengsel og den oppståtte grunnlovskrisen, ved å slå fast at det viktigste var ikke å beskytte makta men folket.
Regissørene Barbara Erlich og Rick Goldsmith er anerkjente i USA og har vunnet flere priser for sine dokumentarfilmer om sosial samvittighet og personlig mot.
Dokumentaren viser beslutningsprosessene i under krigen inkludert maktapparatets frykt og avsky for en skarve funksjonær, og er vel verd et besøk. Den reiser imidlertid tre interessante spørsmål som den ikke forsøker å besvare: Hvordan kunne Nixon bli gjenvalgt med nesten rent bord (49 av 50 stater) i 1972? Han ble riktig nok senere ble felt av Watergateskandalen. Og hvordan kunne han bli så rasende, benekte fakta og ikke være i stand til å se saken fra flere sider? Kanskje fordi han ønsket å bli den som vant krigen han arvet etter Lyndon B. Johnsen. Nixon presset på og ønsket å bruke atombomba (”Think big, Kissinger!”).Og hvorfor lærte ingen av episoden, men tvert i mot ga George W. Bush og Tony Blair mulighet noen tiår senere til å bedra offentligheten og starte Irak-krigen?
Mot ny billettrekord for 2010
Billettsalget hadde torsdag, på TIFFs fjerde dag, passert 46 000, mot 40 000 på samme tid i 2009, altså 6 000 flere solgte billetter
DE 10 MEST POPULÆRE FILMENE VEL HALVVEIS I TIFF
1. Hipsters
2. Mid-August Lunch (Sensommerlunsj i Roma)
3. Fish Tank
4. Hadewijch
5. Wind Journeys (Djevelens trekkspill)
6. Whisper with the Wind
7. Everyone Else (Alle andre)
8. Bad Boy Bubby
9. Forbidden Fruit
10. Me and Orson Welles
RYKENDE FERSK BOK OM NORSK FILMHISTORIE:
Ove Solum, en av forfatterne bak Den norske filmbølgen. Fra Orions belte til Max Manus, er tilstede på Tromsø Internasjonale Filmfestival.
De siste drøyt 20 årene har norsk film gjennomgått store endringer. I dag framstår norsk film som en suksesshistorie. Den norske filmbølgen forteller historien om den nye norske spillefilmen, og byr på næranalyser av filmer som på ulike måter er representative for tendenser, genre og temaer.
Samtidig etterlyser forfatterne filmer som ikke bare er opptatt av å "stryke publikum med hårene", og peker på at det er lenge siden en film som "Stella Polaris" møtte kinoenes lerreter.
Boken Den norske filmbølgen. Fra Orions belte til Max Manus lanseres i disse dager. Den er skrevet av filmviterne Gunnar Iversen (NTNU) og Ove Solum (Universitetet i Oslo), og er utgitt av Universitetsforlaget.
Tekst av: redaksjonen, Raseri.nu (Arne Evjenth)
Bilder: Frank Skog, Raseri.Nu
Publisert: 22.01.10
SE BILDER FRA TIFF -2010!
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| Bilder: Frank Skog, Raseri.Nu |
MAKTKAMP I NORSK FILM
Sentralisering eller desentralisering? Mange i filmmiljøet frykter at ressursene blir lagt til usentrale FilmCamp i Målselv. En ny utredning bestilt av eierne, de nordnorske fylkeskommunene, antyder at en sammenslåing av Nord-norsk Filmforbund (NFF) må til for å utnytte ressursene bedre.
Produsent og leder for Nord-norsk Filmprodusenters Forening Tomas Evjen, sier til Nordlys at det vil komme kraftige protester. Evjen, som har base i Bodø og står bak suksesser som Himmelblå og mediebedriften News On Request, tilføyer at en eventuell forandring i så fall må medføre at ressursene legges til Alta, Bodø eller Tromsø, som er der miljøene finnes fra før.
NFF får hvert år millionbeløp fra Kulturdepartementet, og Direktør Eva Charlotte Nilsen i NFF frykter at FilmCamp vil suge penger fra andre filmprosjekter.
Utredningen er ført i pennen av Anna Bjørk.
Se flere bilder fra TIFF 2010!!
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
Alle bilder: Frank Skog, akreditert fotograf for Raseri.Nu
Tekst: Arne Evjent, Akreditert journalist for Raseri.Nu