Thaya
Smerter i eksil
Å forlate det hjemlige er forbundet med den kjente utsikten fra verandaen, lukter, lyder og en livs rytme som ikke kan finnes andre deler i verden, med farger, lys og smaker. Plutselig en dag pakkes det mest nødvendige fra det som har vært et liv og man reiser av gårde. Hvor enkelt kan det være? Man går ut døren, kaster et siste blikk på det man har kalt et hjem, et behagelig blikk.
Siden oldtiden eksil har vært en straffemetode som skulle ramme hardt for alvorlige forbrytelser, på latin exilium betyr landflyktighet, landsforvisning. En person som er i eksil er en person som har måttet flykte fra eller blitt utvist fra sitt eget land.
Det er 17 millioner mennesker over hele verden er på flukt i disse dager. I alle menneskers liv står minner sentralt, men kanskje særlig for en person i landflyktighet.
Begrepet eksil forteller oss noe om lengsel, savn og rotløshet. Det å bli gjort hjemløs, mister alle slektninger, venner og det man eier, da mister ikke bare sine eiendeler men det er en hel verden som går tapt.
"Mye av den eksilertes liv
dreier seg om å skape en ny verden
som en kan ha herredømme over"
For mange innebærer eksilet å miste relasjoner. Hvem kan man snakke med, hvem kan man stole på eller åpne seg for i det fremmede? i tillegg kommer sorgen over de som er døde.
Tapene og smerten blir ekstra vanskelig å bære når man ikke har den hjemlige bakgrunnen å støtte seg til. Mange opplever eksilet som straff. Kanskje fordi man føler seg maktløs av å leve i nye omgivelser.
I likhet med Erebre Semo gjennomgikk også jeg ” det taptes periode”, først og fremst mistet jeg morsmålet sitt moderlandet, som Albert Camus uttrykker det - denne min dyrebareste eiendel. Morsmålet ble plutselig ubrukelig, meningsløst og en belastning for meg. Det beskyttet meg ikke lenger; det opphørte å gi meg en følelse av trygghet og styrke Jeg kunne ikke uttrykke meg. Da jeg ble fratatt morsmålet mitt, mistet jeg min identitet og personlighet. Jeg ble en annen, en uidentifiserbar, men ”hjelpetrengende” utlending. Jeg ble innlemmet i kategorien ” fremmede”, en perifer gruppe som jeg ikke hadde oppsøkt, og som føltes fremmed for meg. Livet mitt, erfaringene mine og tankene mine mistet all mening og all verdi. (Mehmed Uzun)
De fleste nordmenn kan for eksempel forholde seg til 17. mai, Vigelandspark eller bunaden De kan like eller mislike disse symbolene, le av dem eller ta dem alvorlig, og det er sikkert like mange måter å forstå symbolene på, som det er mennesker. Men uansett hvordan man oppfatter dem, er det umulig å være norsk og ikke oppfatte dem som intimt kjente og følelsesladede bilder. Og det er dette - at nasjonens borgere alle kjenner de samme bildene - som gjør at de kan betrakte seg som deler av et nasjonalt fellesskap.
Mye av den eksilertes liv dreier seg om å skape en ny verden som en kan ha herredømme over, for å kompensere for forvirrende tap, og Said beskriver en særegen dobbelt bevissthet: For noen eksilerte vil alle livets vaner, uttrykk og aktiviteter i de nye omgivelsene uunngåelig skje med bakgrunn i minnene om det samme i en annen omgivelse.
Jeg har vunnet et nytt språk – et språk som gjør at jeg skal uttrykke meg på en annen måte og glede meg over nye muligheter uten å utsette meg for smerten, restriksjonene og motsigelsene i morsmålet mitt. Ved hjelp av det ervervet jeg et nytt land, en ny kultur og en ny litteratur, tilgang til hele verden, dens ulike folk og tradisjoner. Jeg lærte meg til og ikke å være helt, men i stedet å akseptere manglene mine, føler forfatteren Mehmed Uzun.
Eksilet blir likevel også mulighetenes område. Man kan strande både fysisk og mentalt, bli syk og ikke klare belastningene, men eksilet kan også gi mulighet til en ny start. For dem som ble tvunget til å reise, kreves det mer for en vellykket ny start enn for dem som selv har valgt å flytte til et nytt land.
Eksil er en svært personlig opplevelse og den har mange likehetstrekk med mange andre som har også havnet i denne situasjonen, det virker så vondt og dramatisert - kanskje fordi man ikke velger det selv.
Tekst av:Thillainathan thayanithi
Bilde: Wikipedia
Publisert første gang:05.10.09