Det er hyggelig å se at det lille nettstedet raseri.nu har en pågående kulturdebatt. Det er også stas å registrere at den eneste kritiske og visjonære journalisten i forhold til MGP og kulturutvikling i Bodø, Torgeir Grubstad, også deltar i debatten. I løpet av mitt opphold i Bodø de siste syv årene, har jeg ikke registrert noen kulturdebatt som tar utgangspunkt i en helhetlig kulturutvikling i byen og regionen rundt. Det eneste jeg har registrert som kan nærme seg en kulturdebatt er debatt om Bodøs identitet og sjel. Der er det ofte spørsmål om byen skal hete ”Havørnbyen Bodø”, ”Forsvarsbyen Bodø” og så videre. Så vidt jeg husker, døpte en politiker på venstresida byen for ”Bombebyen Bodø”.

 

For tre år siden, da debatten oppstod igjen, ville arbeiderpartimann og journalist i NRK-Nordland, Eivind Undrum Jakobsen, døpe byen ”Nordens Barcelona”. Han argumenterte med at Tromsø er Nordens Paris og Stockholm ”Nordens Venezia”. Hvorfor skal ikke Bodø være ”Nordens Barcelona”? Jeg vet ikke om Eivind Undrum Jakobsen har vært i Barcelona eller på den kanten av verden. I alle fall, med det begrepet prøvde han å sette fokus på en type kulturutvikling som tar utgangspunkt i Bodø som en europeisk, internasjonal og kulturorientert by. Han ble mer eller mindre mobba for å komme med det forslaget, blant annet av undertegnede. Jeg kan erkjenne i dag at han i alle fall hadde en liten visjon.

 

Det brukes mye penger på mange forskjellige kulturtiltak for ungdom, voksne, lag, foreninger og generelt i lokalsamfunnet. En av hovedgrunnene til at Bodø har så mange musikkutøvere, kunstmalere og andre utøvende kunstnere sammenlignet med andre kommuner på samme størrelse i landet, er denne satsingen. Men Bodøs problem er at byen fortsatt er en skygge av Tromsø, tross sine store satsninger. Dette kommer etter min mening av at Bodø mangler grunnlaget for kulturvisjoner, nemlig selve debatten. Mange oppfatter Tromsø som den eneste kulturbyen nord for Trondheim. Tromsø har store festivaler og arrangementer hele året. Disse arrangementene er ofte tilrettelagt og gjennomført for å treffe det brede lag av folket eller nisjekulturprodukter med kulturell oppdragelse for folk flest. Jeg mener ikke at Bodø skal kopiere Tromsø eller andre byer. Men man kan lære av andre eller bli inspirert av andre istedenfor å late som om at andre byer er konkurrenter.

 

En annen by lengre sør i landet av sammenlignbar størrelse med Bodø er Kristiansand. Byen er blant annet kjent som kristenkonservatismens hovedstad, men greide i løpet av nittitallet å etablere seg som en kulturutviklende entreprenørby i Norge. Byen satset rundt en milliard kraftkroner for å få dette til. Penger og ressurser er en ting, men man oppnår ingenting uten en visjon i bunn. Både Tromsø og Kristiansand har en kontinuerlig kulturdebatt med alle aktører på banen, som media, kunstnere, politikere, og ikke minst folket selv, som har vært hovedårsaken til at store kulturprosjekter har vært mulig å gjennomføre.

 

Ja, til tross for sine kunstneriske menneskelige ressurser og kompetanse, klarer ikke Bodø å synliggjøre seg selv som en kulturorientert by utad. Byen klarer heller ikke å bygge en indre kulturorientert identitet. Etter min mening trengs en åpen diskusjon og debatt med store visjoner og kultursatsninger som mål for å synliggjøre og utvikle Bodø som kulturby. I dag finnes ikke denne debatten. Kulturaktørene som burde vært på banen og heve stemmen virker opportunistisk og redd for å miste den lille støtten de mottar fra den politiske posisjonen og kommunaleide selskaper. Denne tilstanden kommer for eksempel til syne i hvordan kulturaktører - og personligheter kommenterer media angående kommunen og kommunale selskapers investering i MGP.

 

Når det gjelder media og dets forhold til å skape debatt i forhold til en visjonær kulturutvikling, er den totalt fraværende. En monopolavis som Avisa Nordland er bare opptatt av å tjene penger ved å forenkle hele samfunnsbildet til en enkeltmanns historie, fraskriver seg muligheten til å ha en slik debatt. Gratismagasinet Bodø Nu og dens karakter trenger jeg ikke engang å nevne. Slik blir altså Bodø redusert til en by hvor vennskap, kjennskap og nettverk styrer kulturutviklingen. Men, det er aldri for seint. Spørsmålet er bare hvem som skal starte og lede debatten.

 

 

 

Relevante lenker - Kulturdebatten

 

"Ja vi elsker glitter og stas..." - Skriespranget - Kultur/Kommentar

 

"Som i himmelen" - Raseri.nu på MGP - kultur/Kommentar av Tor Erlend Nordhuus

 

"Kjære Torgeir Grubstad" - Mediasynsing - Kultur/Kommentar av Pierre Syndenes

 

" MGP og bønder" - Svar til Pierre Syndenes - kultur/Kommentar av Torgeir Grubstad

 

"Etterlysning: Kulturdebatt i Bodø" - Kultur/Kommentar av Arulnesan Marianayagam

 

"Kulturbyen Bodø" Kommentar av Arne Evjenth