Festival - Kultur
Slottsfjell i retrospekt
Da sykkelen min tok en uventet høyresving, og jeg fortsatte på min venstresving, fikk jeg noen minutter i grøftekanten til å reflektere over de siste dagene. Det første jeg tenkte var at jeg aldri burde drikke og sykle igjen. Nei, det første jeg tenkte var at nå fikk jeg utvidet ferien min med en to ukers sykemelding, så digg. Så tenkte jeg at jeg aldri burde drikke og sykle igjen – og så tenkte jeg tilbake til da jeg med sitrende spenning nærmet meg festivalingangen på åpningsdagen torsdag. Man kan lukte festival lenge før man ankommer, og lyden av støy i kraftig vekst, samt spredde rop og latter når venner møtes, gjør noe med blodpumpa. Det er som om kroppen reagerer på et velkjent dop. Nakkehåra reiser seg, pupillene utvider seg, svetten begynner å piple og ukontrollert brer det seg et fårete glis i det oppstemte fjeset.
Let the show begin.
17:45 var festivalen offisielt i gang, slottsfjellet hadde raskt fylt seg opp, og første band ut var De Lillos '85.
Alt vel og bra, eller?
Noe som umiddelbart føltes tungvint - men som trolig var genialt smart, hva vet vel jeg - var bonger. Alt på festivalen blir kjøpt med bonger, og bonger får man kjøpt etter noen timer i bongkø. Og etter at vihadde stått i bongkø, sto vi i ølkø og så i dokø. Jeg lanserte en ide til noen gutter lengst frem i bongkøenom å kjøpe inn så mange bonger som lommeboken maktet, for så å selg bongene til dobbelt pris. De tok ikke ideen min, og køen minsket ikke nevneverdig og før de fleste hadde fått somlet seg igjennom 
denne nødvendige køruten, var De Lillos over - og neste band sto for tur. Ja ja, da går man over til neste sene og så var det jo bare å reversere ruten. For på festival må det drikkes, pisses, kjøpe drikke og så, drikkes, pisses og kjøpe drikke atter en gang og dette kun avbrutt av konserter eller et og annet matkjøp.
Så, stikkordet er altså kø, og nok om det.
Torsdagen ble avsluttet av et Kent i forrykende form - Kent har rykte for ikke å alltid å prestere live, men avkreftet dette tilgangs – og siden ble det pub på den som var mett, og klubb på den som var sulten på mer.
Fredagen bød på mindre kø, og mye moro. Kaizers Orchestra og The National Bank var begge frydefulle og sanseberikende, og den som våget seg på klubb fikk se et mye omtalt BURLESQUE show. (Burlesque: snill retro striptease uten synlig titts.)
Tre festivaldager går fort forbi, og før en vet ordet av det, så var det lørdag og grand finale for slottsfjellfestivalen 08. Utpå kvelden, en gang mellom Stereolab og DumDum Boys, kom regnet. Regnet la en demper på urinstanken som med jevne mellomrom kommer snikende opp fra dass og pissoar området, men regnet la ingen stopper for festivalavslutningen. Årets slottsfjell takket for seg med en oppskriftsmessig pangkonsert av gamle rockere still going strong, DumDum Boys innfridde.
Hadde slottsfjellfestivelen innfridd?
Jeg vil nok si det. Tre utsolgte dager, 30 000 besøkende – 36 000 inkludert klubbene - og sol nesten frem til målstreken, til tross for at Meteorologisk institutt og NRK til stadighet meldte regn, går nok inn under det festivalledelsen godkjenner som vellykket.
Vel og bra at festivalledelsen er i ekstase, for trolig har de tjent fett på hamburgere til 75 kr stykket, og pils – den helvetes 04l og ikke en ekte halvliter – til 50kr, pluss alt dette andre vi som besøkende gladelig bruker så vel feriepenger som skatteoppgjør på. Noe trøblete start, og en torsdag preget av mye kø, satte ingen kjepper i hjulene. Festival er nå festival, det blir ikke mer moro enn man lager sjæl….
Vi sees til neste sommer.
Jeg vil takke
I løpet av den første festivaldagen spøkte jeg noen ganger om at i kveld, i kveld er jeg på toppen av min litterære karriere, med akkrediteringspass, foto/og presseadgang. (Takk til Raseri for det.)
Sannheten er at jeg nøyt dette til sitt fulle, og viftet pressepasset rundt som en FBI agent med en ransakelsesordre under en husransakelse hos en antatt - men trolig uskyldig - terrorist.På slep hadde jeg med min Nikon speilreflekskamera, 2004 modell - med 8 megapiksler. En zoom uten zoomeffekt og en humørsyk blits. Så da jeg støtte på en ”kollega” fra dagbladet, med et utstyrjeg bare trodde fantes hos 
proff fotografer i hardt rammede krigsområder, forsto jeg at jeg nok måtte jekke meg ned en god del og la inn en mental notis omå la kamera, foto og pressepass forbli hjemme de kommende festivaldagene. Og like greit var det, for i løpet av festivalens første dag, hadde jeg tatt 500 mer eller mindre forfyllete bilder. Jeg håper noen få utvalgte av disse ikke skader leserens øye, mer enn teksten allerede har gjort, og om du ikke skulle være mett, så har jeg ca 490 nesten identiske bilder i varierende kvalitet, bare send mail; )
Takk for meg.
Bilder fra Slottsfjell
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
 |
  |
 |
 |
 |
 |
Tekst av Mikal S. Ellwood
Publisert første gang: 23.07.2008