Dikt - Kultur

Sømna poeten Rørmark

 

 

 

 

Jeg drikker kvelden og nattens tår,

skål stillheten fagre, du mitt trofaste følge,

 men dog aldrig ville jeg byttet deg

med den beste kvinne eller livets narrer

som det klynges til av hjertes lyst,

kjedelige faener,

narrer er det i hopetall av,

patetiske smil, dø for faen.

 

Gud som i himmelen

Bor

Sover og

Drømmer

Søtt

Klår seg på

Maven

Og funderer på

Løperene…

Ja visst.

 

Selv om det lyser

Fra gatelysene

Og jeg føler

Tryggheten,

Er det en snikende

Usikkerhet.

Usikkerhet på hva?

Stillhet

Død

Og

Ensomhet.

Uendelige stier

Og enger puster

Som lukten av vår

Stemmer myke som sommerregn

Hva fattes meg,

Jeg vet ingenting

Men

Jeg er med på reisen

Ta meg med

Jeg prøver å følge

Ligger alt du eier til venstre

Eller høyre

Ikke glem det et eneste sekund

Liv eller død

Jeg kan ikke konkurrere

For det er ingen vei å

Kan velge

Kunne bare evigheten vært der…

Sekundene.

 

 

 

 

 

Tekst av Rørmark, Bilde av Rune Moan

Publisert første gang i raseri.nu: 30.10.2008