Arnstein Vada
Mobbing på arbeidsplassen..

Stig Berge Mathiesen og Ståle Einarsen ved Universitetet i bergen har brukt krisepsykiatriske metoder for å måle seinskader ved mobbing. Resultatene var urovekkende.
Personer som mobbes på jobb eller skole kan få vel så alvorlige seinskader som krigsflyktninger og overlevende etter alvorlige ulykker- Hele 76 prosent av mobbeofrene har pådratt seg posttraumatiske stressforstyrrelser, og 80 prosent av dem har nedsatt arbeidsevne.
De to forskerne påpeker i sin rapport at redningsmannskaper i katastrofer aldri kommer opp mot de høge tallene til mobbeofrene. Ikke en gang bran som flykta fra Bosniakrigen scora så høyt.
Når stressnivået blir så høyt, regnes det som behandlingstrengende sykdom. Karakteristisk er skvettenhet ved brå beveglelser eller plutselige lyder, en tendens til å isolere seg fra andre, dårlig samvittighet, selvbebreidelse, skyldfølelse, labilt følelsesliv og et dårlig selvbilde.
Dette gir seg utslag i psykiske plager, som søvnløshet, anspenthet og angst. Hele 80 prosent av mobbeofrene har nedsatt arbeidsevne. To av tre mobbeofre har sterk grad av påtrengende tanker og minner fra mobbingen. Dette innebærer at de alt de bare makter prøver å skyve unna tanker om hendelsene og situasjoner som minner om dem.
I snitt scorer mobbeofrene 42,1 på en såklat IES-skala(Impact Event Scale) som måler virkning av dramatiske hendelser. Til sammenligning har bistnadarbeidere og FN-observatører i kriggsoner en score på 14,2 i snitt, mens mannlige medisinstudenter ligger på 10,6.
Forskerne har også målt hvor utbredt mobbing er på arbeidsplassene. De kom frem til at 5 prosent av alle norske arbeidstakere gruer seg for å gå på jobben hver eneste dag fordi de mobbes. Av de forskerne undersøkte var 65 prosent av dem mobbet i mer enn to år.

De mest vanlige mobbemetodene er baksnakking med 64 prosent. Nedvurdering ligger på 62 prosent. Tilbakeholdelse av informasjon kommer på tredjeplass med 58 prosent. 57 prosent opplever personlige angrep og kritikk mot sin person. Fiendtlighet og taushet ligger på 55 prosent, deretter frtakelse av oppgaver og ansvar 51 prosent. 46 prosent opplever at de blir pålagt arbeidsoppgaver under kompetansenivå, mens sosial utestenging kommer på 48 prosent. Sårende erting og fleiping kommer ut med 37 prosent, mens latterliggjøring ligger på 36 prosent.
64 prosent av mobbeofrene kjenner seg anspent. Deretter kommer depresjoner ut med 63 prosent, mens isolasjon kommer på tredjeplass med 58 prosent. Frykt for steder og situasjoner som minner om mobbing kommer ut med 55 prosent og 53 prosent har svingninger i følelseslivet. 50 prosent har søvnproblemer og 30 prosent har selvmordstanker. Mobbing i arbeidslivet er i følge forskerne en sterkt medvirkende årsak til at folk tar livet sitt.
Arnstein Vada
Tekst av:Arnstein Vada
Bilde: Wikimedia
Publisert første gang:10.09.2009