Kultur
Avisa Nordland og blurb-kulturjournalistikk
Den store samtalen blant landets journalister for tiden, er Tryggve Aas Olsen sin bok ”Sex, drap og dårlig ledelse. Hvordan Dagbladet mistet troverdighet, penger og lesere”. I boka nevner Aas Olsen dårlig ledelse og stadige endringer i avisas profil som noen av årsakene til at Dagbladet har mistet sin posisjon som Norges ledende kulturavis.
En av landets nestorer i norske presse, journalist Erling Lægreid, sier til Klassekampen at
Det har blitt mange småborgere i journalistikken. Tidligere var journalister kjent for å være sjaskete og sjuskete, nå er de vanlige borgere med riktig adresse. Dønn kjedelige,… .
Småborgerlig er et uttrykk som brukes om sosiale grupper som blir ansett, eller anser seg selv, som høyere sosialt plassert enn arbeiderklassen, men som ikke blir regnet til borgerskapet i egentlig forstand. Uttrykket «småborgerlig» brukes gjerne om et innsnevret tankesett eller et ønske om å tilhøre borgerskapet.
Det kan hende det er småborgerlighetens dominans som holder på å ta livet av Dagbladet som kulturavis. Men det er et faktum at småborgerlighetens dominans, med sitt halvintellektuelle snobberi og postpubertale tankegang, har tatt livet av Avisa Nordland sin kulturjournalistikk. Avisa mangler dannede, intellektuelle og kritiske journalister innen kulturfaget. Torgeir Grubstad er det eneste redelige unntaket i redaksjonen.
Avisas journalister driver såkalt ”hypejournalistikk” med ryggslikking av kulturleverandører og kulturmarkedsaktører. I beste fall kan AN journalistenes skriverier karakteriseres som ”åtgaum” eller ”Blurb” på engelsk. ”Blurb” eller ”åtgaum” er en kort, positiv omtale av en bok, film eller et annet produkt som er skrevet for å fremme salget av produktet. Enkelte produsenter betaler navngitte kjendiser og berømte forfattere for å blurbe, det vil si for å anbefale eller skryte av produktene deres.
Avisa Nordland sine småborgelige journalister er enten venner av, eller tilhører selv kulturleverandørmiljøet. Denne nære tilknytting til aktører, og AN sin posisjon som monopolavis og hovedsponsor for de fleste arrangementer, skaper grobunn for denne blurb-kulturjournalistikken.
Nesten alle kommentarer og anmeldelser av Parkenfestivalen og Musikkfeatuka i 
Avisa Nordland de siste tre årene er gode eksempler for avisas kulturjournalistiske forfall. Dårlig språkbruk med sportsrelaterte adjektiver og klisjébegreper som ”magisk”, ”trollsk” osv, er ofte hovedingredienser i kulturanmeldelser. Artiklene er ofte kjedelige og forutsigbare. Noen artikler er reproduksjon, hvor journalisten har endret faktainformasjonen.
”Bodø er liten by, alle kjenner alle. De fleste er søskenbarn, eller har en eller annen gang hatt en eller annen form for forhold. Dermed trenger man ikke noen kritisk presse her i Bodø. Bodø har behov for en underholdende, eller såkalte info- teinment presse, noe Avisa Nordland allerede er”. Dette budskapet fikk vi høre under en sen kveldsdiskurs med en av Bodøs kjente pressemenn på utestedet Dama di .
Ifølge noen av raseri.nu sine lesere overdriver raseri.nu sin redaksjon betydningen av pressens behov her i Bodø. Vi blir også beskyld for å være ekstremt kritiske i våre anmeldelser og kommentarer.
Ja, vi er lang på vei enige i at de fleste er venner og slektninger av hverandre, og alle må støtte alle kulturentreprenørvirksomheter som startes her i Bodø. Men det å slurve med produksjon av underholdende, intelligente og ikke minst kritiske artikler, skaper ikke økonomisk bærekraftig og nytelsesverdige kulturprodukter.
Journalistikk er ikke bare et profesjonelt håndverk. Det er også et redskap for å skape kunst, skrivekunst. Det er ikke bare noveller, poesi og romaner som berører og skaper følelser hos mennesker. En fin innholdsrik reportasje, en beskrivende, adjektivrik anmeldelse av bøker, billedkunst, konserter osv kan også berøre intellekt og følelser. Derfor er journalisten en form for ordkunstner.
Når journalister svikter sin yrkesmoral, sitt samfunnsoppdrag, og skapervirksomhet på grunn av korrumperende aktivitet, ødelegger ikke de bare for seg selv, men også for samfunnsutviklingen. Dette gjelder i aller høyeste grad for Avisa Nordlands kulturjournalister.
Tekst av:Arulnesan Marianayagam
Bilde: Red og An.no
Publisert første gang: 08.09.2010